Astronomisk ordliste -

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 
a-ring
Den ytterste av de tre tydelige ringene rundt planeten Saturn.
Relaterte linker:
 - Se også:Saturns ringer

 
a-stjerne
Se Spektralklasse (Spektraltyper stjerner)

 
A/D-konverter (CCD-kamera)
Betyr analog til digital. Når et foton treffer CCD-brikkas piksler så omdannes dette til et elektron og alle treffene blir akkumulert i pikselen med økende elektrisk ladning. A/D-konverteren leser den elektriske ladningen og omdanner denne til et digital signal med angivelse av antall treff av fotoner.

 
aberrasjon (fargeavvik)
Aberrasjon (Linsefeil). Aberrasjon er enhver forskjell mellom bildet i et teleskop og et perfekt bilde. Diffraksjon (se det) regnes ikke som en aberrasjon. De viktigste aberrasjonene er: fokusfeil, sfærisk aberrasjon, koma, astigmatisme, bildekrumning, fortegning og kromatisk aberrasjon (fargefeil). Aberrasjoner kommer av lovene for brytning og refleksjon av lys. Forskjellige teleskoptyper har ulik mengde av de forskjellige aberrasjonene, og i de beste typene av teleskoper er aberrasjonene redusert så mye at de ikke merkes. Aberrasjoner oppstår også ved unøyaktig fremstilling, dårlig fokusering eller dårlig kollimering av teleskopet.
Se kromatisk aberrasjon (chromatic aberration)
Relaterte linker:
 - Mer om aberrasjon (kap.4.3)

 
absolutt magnitude (absolutt størrelsesklasse)
Er et mål for den lysstyrke en stjerne ville hatt hvis den befant seg på en avstand tilsvarende 10 parsec (pc) eller 32,6 lysår fra Jorden. Solens absolutte størrelsesklasse er 4,8, og på en avstand av 10 parsec ville den knapt vært synlig på nattehimmelen. På denne måten kan en direkte sammenligne lysstyrken til de forskjellige stjernene. Den tilsynelatende lysstyrke (apparente magnitude) til en stjerne er gitt ved dens luminositet (den totale mengde lys en stjerne utstråler) og avstand til Jorden. Hvis alle stjerner befant seg ved samme avstand fra Jorden, ville dens apparente magnitude også være et uttrykk for dens luminositet. Imidlertid vil den absolutte magnitude være et mål for den mengde lys den enkelte stjerne utstråler. Ved å sammenligne en stjernes absolutte størrelsesklasse (uttrykk for den lysmengden den sender ut) og dens tilsynelatende størrelsesklasse (lysmengden målt fra Jorden, kan stjernens avstand fra Jorden beregnes.

 
absolutt nullpunkt
Den temperatur da all termisk bevegelse opphører, og ingen varme stråles ut. Nullpunktet for Kelvins temperaturskala: (0 kelvin = -273,16°C). Dette er den laveste mulige temperatur.

 
absorpsjonsbånd
Systemer av mange absorpsjonslinjer. Linjene smelter sammen slik at de danner bånd.

 
absorpsjonslinjer
På bestemte bølgelengder kan lyset fra objekter være betydelig svakere enn ellers i spekteret - vi ser mørke linjer i et ellers kontinuerlig spektrum. Alle typer grunnstoffer (hydrogen, oksygen, helium osv.) vil sende ut eller absorbere på helt bestemte spektrallinjer som vil avsette unike avtrykk i linjespekteret. Ved å måle disse linjene fra en stjernes spektrum, kan en påvise hvilke grunnstoffer og mengden av disse som finnes i stjernen. Hvis lyset fra et objekt beveger seg i forhold til oss, vil absorpsjonslinjene få en forskyvning mot lengre eller kortere bølgelengder, (rødforskyvning hhv. blåforskyvning). Ved å måle denne linjeforskyvningen (dopplereffekt ), kan vi bestemme f.eks. en stjernes hastighet i forhold til oss. De mest avanserte instrumentene er i dag i stand til å bestemme så små hastighetskomponenter som 5 m/s (tilsvarer moderat løpefart for et menneske)! Ved hjelp av denne metoden til å måle relative hastigheter har en bl.a. kunnet påvise Universets ekspansjon, oppdage ekstrasolare planeter og bestemme massen til fjerne galakser.
Relaterte linker:
 - Se også:Spektrum
 - Mer om absorpsjonslinjer

 
achondrit
En type steinmeteoritt, bestående av stein som engang har vært smeltet og del av et planetarisk legemes overflate.

 
Adams, John Couch (1819-1892)
Engelsk astronom og matematiker som i en alder av 24 år var den første til å forutsi at det måtte finnes en planet utenfor Uranus. Dessverre for ham unnlot han å publisere dette. Galle bekreftet Neptuns eksistens basert på uavhengige beregninger av Le Verrier.

 
adaptiv optikk.
Et system av svært hurtig korrigerende bevegelser får teleskopets speilsystem til å kompensere for atmosfærisk turbulens. Denne prosessen må skje meget raskt. Speilsystemer må kompensere for variasjonene i atmosfæren før lyset når frem til detektoren i sluttfokus. Denne prosessen bedrer oppløseligheten, stabiliserer bildet og forbedrer muligheten til å se mer detaljer.

 
ADU (CCD-kamera)
Betyr analog til digital enhet. 1 ADU = 1 lysstyrkenivå. Denne enheten står for antall elektroner per enhet ADU, og er et mål for ett lysstyrkenivå. I tekniske spesifikasjoner for CCD kameraet så oppgis pikselens ADU som eks. 2,3 elektron pr, ADU. For et kamera med full well capasity på 70.000 e- gir det ca. 30400 ADU.

 
aerolitt
Steinmeteoritt som i det alt vesentlige består av silikater. Omtrent 93 % av alle meteoritter er aerolitter.

 
airglow
Lys på nattehimmelen som skyldes kollisjon mellom atomer og molekyler som faller mot Jorden fra solvinden eller det ytre rommet. Airglow varierer med nattetid, breddegrad og årstidene. Best synlig ca. 10° over horisonten. Spektroskopisk kan man identifisere dette lyset og korrigere for det, men for fotometriske registreringer kan airglow være et problem.
Relaterte linker:
 - Se også:Lysende nattskyer (NLC)
 - Se også:Gegenschein

 
airy disk
Sentralflekken i diffraksjonsmønsteret (s.d.) til en stjerne.

 


akresjon
En skive av støv og gass rundt større legemer som for eksempel stjerner, planeter og måner. Materien i skiven virvler innover mot sentralobjektet og faller inn i dette.

 
akresjonsskiver (virvelskiver)
En skivelignende struktur av støv og gass som oppstår rundt massive objekter. Akresjonsskivene forer blant annet sorte hull med materie som blir tvunget inn i voldsom virvelbevegelse rundt det sorte hullet når dets kraftige tyngdekraft støvsuger omgivelsene for materie. Etterhvert som gassen blir sammenpresset blir enorme mengder elektromagnetisk stråling generert. Stråling og gass kan bare unnslippe der motstanden er minst - vinkelrett ut fra skivens plan. Det kan ikke skje langs akresjonskivens (virvelskivens) plan for der tilføres det stadig ny materie. Effekten blir to motsatt rettede jetstråler som skytes ut vinkelrett fra akresjonskiven. Hypernovaer (s.d.), gammaglimt (s.d.) og Herbig Haro-objekter skyldes dette fenomenet.

 
akromatisk objektiv
Et objektiv sammensatt av to linser, hvor to farger, f.eks. den røde og gulgrønne delen av det synlige spekteret, samles i et og samme fokalplan. Lyset fra den blå delen av spektret blir ikke samlet i det samme planet, og sees som en uskarp lysskive rundt stjernen. Men fordi øyet ikke er særlig følsomt for blått lys, så vil ikke dette forstyrre øyets oppfattelse av motivet i særlig grad. Objektene vil fremstå med stor grad av skarphet og kontrast. De fleste linsekikkerter eller refraktorer har denne konstruksjonen. Med akromat oppnår man en tilstrekkelig korreksjonsgrad for mindre og mellomstore forstørrelser.

 
akselerasjon
Fartsøkning pr. tidsenhet. SI enhet. (m/s2).Verdien kan være positiv eller negativ. Negativ verdi angir oppbremsing. Uansett om hastigheten oppbremses eller akselerer, endrer retning og hastighet samtidig, så har vi en akselerasjon.

 
akselerert ekspansjon
Observasjonene av over 100 supernovaer i ulike avstander har gitt det uventede resultat at Universet er i en tilstand av akselerert ekspansjon. Dette resultatet passer godt inn i den kosmiske inflasjonsmodellen som ble lansert på 1980-tallet. Denne teorien sier at Universet har vært i en akselerert fase helt siden Big Bang - den enorm eksplosjonslignende hendelsen som skapte hele Universet og som skyldtes frastøtende gravitasjon forårsaket av vakuumenergi. Denne modellen gir også en løsning på et av kosmologiens store paradokser: De eldste stjernene syntes å være eldre en selve universet! Tar man den akselererte ekspansjonen med i betraktning, må Universets alder oppjusteres på grunn av at Universet må ha ekspandert langsommere før.

 
Akterstavnen (Puppis, Pup)
Et innholdsrikt stjernebilde som ligger i Melkeveien på den sydlige halvkulen. Stjernebildet er ikke synlig fra Norge.

 
aktiv optikk
Et system av aktive støttesystemer under hovedspeilet sørger hele tiden for at speilet har perfekt form i forhold til atmosfærens tilstand. Disse motoriserte fjærene som er festet til speilets bakside hindrer at speilet deformeres av sin egen tyngde.

 
aktive galakser
Galakser hvor de sentrale deler av galaksen sender ut mer energi enn hos andre, normale galakser. Typisk kjennetegn på aktive galakser er varierende lysstyrke, brede emisjonslinjer og kraftige radiosignaler.

 
Akvaridene
To årlige meteorsvermer hvor Eta-akvaridene har sitt maksimum 5. mai og Delta-akvaridene med maksimum 6. august. Begge meteorsvermene har radianten (utstrålingspunktet) i stjernebildet Aquarius (Vannmannen).
Relaterte linker:
 - Se også:Meteorsverm (Stjerneskuddsverm)
 - Se også:Radiant
 - Se også:Vannmannen (Aquarius, Aqr)
 - Se også:Stjerneskuddsverm
 - Se også:Stjerneskudd

 
albedo
Albedo er det forholdet mellom mengden av reflektert lys og innfallende lys til et objekt som ikke selv lyser (f. eks. planet, asteroide o.l.). Er denne verdien lik 1, reflekteres alt innfallende lys, mens verdi 0 viser en perfekt absorberende (svart) overflate. Albedo, diameter og avstand til objektet gir til sammen objektets visuelle lysstyrke. Noen typiske verdier: Jorden: 0,33, Månen: 0,12 , Venus: 0,76 og Mars: 0,15.

 
Albireo (beta Cygni)
Usedvanlig vakker dobbeltstjerne med lysstyrke 3,05 mag. i stjernebildet Svanen. Kjempeflott i prismekikkert og teleskoper med lav forstørrelse.
Relaterte linker:
 - Beskrivelse av Albireo

 
Aldrin, Edwin E. Jr, (1930 -)
Amerikansk astronaut og han var (etter Neil Armstrong) den andre mannen som satte sine føtter på månens overflate. Aldrin var pilot på Apollo 11-toktet til månen (16.-24. juli 1969). De oppholdt seg på månens overflate i ca. 2 timer.

 
alfastråling
Stråling som kommer fra en type partikler i den kosmiske strålingen som kalles alfapartikler. Alfapartiklene utgjør kjernene i heliumatomer.

 
algolstjerner
Algol er en kjent formørkelsesvariabel (s.d.). stjerne i stjernebildet Perseus. Algol er lett synlig uten kikkert, og er fin å trene på når man skal lære seg å observere variable stjerner. Mer om Algol og formørkelsesvariable stjerner her, og om nøyaktig bestemmelse av algolperiode med enkle midler her. Linkes senere til emneartikler i TAF
Relaterte linker:
 - Se også:Formørkelsesvariable stjerner

 
almanakk
Årbok med forutberegnede posisjoner og tidspunkter for himmellegemer, Solen, Månen og de større planetene. Utgis i Norge av Universitetet i Oslo og beregnet ved Institutt for teoretisk astrofysikk.

 


ALOMAR (Arctic Lidar Observatory for Middle Atmospheric Research)
Observatorium for atmosfærestudier som ligger på Andøya.

 
Alpher, Ralph A. (1921 - )
Født i USA i 1921. Sammen med Robert Herman, men uavhengig av George Gamow, forutså han bakgrunnsstrålingens eksistens allerede i 1948. Allikevel fikk Arno Penzias og Robert Wilson, som nærmest ved en slump gjorde den eksperimentelle oppdagelsen i 1964, nobelprisen. Ralph A. Alpher er for tiden knyttet til Union College.

 
altasimut
Vinkelavstand fra nordligste punkt langs horisonten østover til det punkt langs horisonten som objektet står loddrett over.

 
altasimut-montering.
En metode for å montere teleskoper ved hjelp av to roterende akser - en som går parallelt med horisonten, mens den andre aksen er loddrett på horisonten. Dette er den enkleste oppsettingen for et teleskop. For å følge stjerner, mens de beveger seg langs himmelhvelvingen grunnet jordrotasjonen, må altasimut-monteringen bli drevet ved hjelp av begge akser. Denne monteringen egner seg ikke for deep sky-fotografering hvor eksponeringstider utover et par minutter blir benyttet. Lengre eksponeringer vil føre til at objekter spesielt i bildets ytterkanter vil bli avbildet som buer. Effekten vil øke med eksponeringstiden. For å eliminere denne uønskede effekten, kan teleskopets kamera tilkobles en «field derotator». Disse kan kjøpes for 5-6000 kroner.

 
Alteret (Ara, Ara)
Forholdsvis beskjedent stjernebilde fra ca. 45° til 67° sydlig himmelbredde. Alteret er ikke synlig fra Norge.

 
altitude (vinkelhøyde)
Vinkelavstand mellom et objekt på himmelen og horisonten. Altitudeverdiene varierer fra 0 grader ved horisonten til 90 grader for et objekt som befinner seg rett over oss (senit). Altitude og asimut er koordinatene i horisont-koordinatsystemet.

 
amatørastronom
Astronomisk virksomhet utført av personer utenfor de etablerte institusjonene og observatoriene.

 
amorasteroider
Fellesbetegnelse på en type asteroider som jevnlig kommer i Jordens nærhet. Disse kommer alle innenfor en avstand på 1,3 AE fra Solen. Banen til disse asteroidene krysser imidlertid ikke jordbanen.

 
analemma
Analemma er den figuren du får på himmelen dersom du tar bilde av Solen på akkurat samme (lokale) tidspunkt hver dag i året med et kamera som peker nøyaktig i samme retning hver gang.
Relaterte linker:
 - Mer om analemma

 
Andromeda (And)
Stjernebilde rett sør for Kassiopeia høyt på den nordlige himmelhalvkulen. Stjernebildet er mest kjent for den berømte Andromedagalaksen, M31 (3,4 mag.), som er nordhimmelens flotteste galakse. Den er spesielt flott i prismekikkert fra steder helt uten sjenerende strølys. Andromeda har en sentral plass i legenden om Perseus i gresk mytologi. Andromeda står høyest på himmelen i oktober og november.
Relaterte linker:
 - Detaljert beskrivelse av Andromeda
 - Nordhimmelens flotteste galakse
 - Legenden om Perseus og Adromeda

 
angular resolution (vinkeloppløsning)

 
angular size (vinkeldiameter)
Et uttrykk for vinkeldiameteren et objekt dekker på himmelhvelvingen. Eks. Månens diameter er ca ½°, eller 30 bueminutter. For å angi mindre vinkeldiametere kan vi dele opp hver grad i 60 (bueminutter) som igjen kan deles opp i 60x60 =3600 buesekunder.

 
anisotropi
Sentralt begrep innen kosmologien for eventuelt å beskrive at Universet er ulikt i forskjellige retninger. Eks. en lysstråle kan beskrives som anisotropisk, mens lys med lik intensitet som kommer fra alle retninger er isotropisk. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen beskrives i det store og hele som isotropisk.

 
annihilering
Antimaterie og vanlig materie som kommer i kontakt med hverandre vil annihilere. Partiklene vil bli tilintetgjort og omdannet til energi. Det samme skjer i Solas indre med positroner og elektroner. Denne strålingen er i gammaområdet til det elektromagnetiske spekter. Energikvantet er ca. 0,51 MeV

 
anomalistisk måned
Se Måned, Anomalisk

 


anomalistisk år
Tidsintervall på 365,25964 døgn. Utgjør tiden mellom Jordens to etterfølgende passasjer av perihel under dens omløp rundt Solen. Det anomaliske året er litt lengre enn det sideriske og tropiske året fordi perihel flytter seg pga. endringer i planetenes bane.
Relaterte linker:
 - Se også:Perihel - Perigee
 - Se også:Siderisk år

 
antapex
Det punktet i himmelrommet som Solsystemet beveger seg fra.
Relaterte linker:
 - Se også:Apex

 
anti-blooming gate (CCD-kamera)
Metode for å undertrykke bleeding av fotoelektroner i en piksel (reseptor) som blir overmettet. Disse CCD-brikkene kalles også ABG-brikker. Denne metoden for å drenere vekk overskuddsfotoner reduserer pikselens lyssamlende evne med ca. 30%. Gevinsten er at en fjerner skjemmende render i bildet forårsaket av at nabopiksler er blitt smittet. Disse CCD-brikkene bør unngås hvis fotometriske registreringer (lysmålinger) skal utføres. ABG-brikkene bør unngås i områder med sterk lysforurensing.

 
antipodal punkt
Punktet som befinner seg på diametralt motsatt side av planeten.

 
antropisk prinsipp
Tar utgangspunkt i et kosmologisk og et antropofysisk faktum. At verdens lovmessigheter er usannsynlig. Dvs. at av alle tenkelige muligheter er det helt usannsynlig at de fysiske lover er så fininnstilt at det er mulig for dannelse av atomer og molekyler. Og blant annet at gravitasjonskraften er akkurat tilstrekkelig stor til at det er muligheter for dannelser av stjerner og galakser. Like usannsynlig påstås det at i dette tilfeldige univers tilblivelse skulle det bli dannet liv med en selvreflekterende bevissthet. Likevel er det et faktum at i enderekken av alle disse kjedene av usannsynligheter så sitter menneskene og reflekterer over seg selv og universet. Det antropologiske kosmologiske prinsipp sier at dette kun kan skje fordi universet fra «tidenes morgen» var «designet» med tanke på at menneskelig bevissthet i en kort periode av universets historie ville oppstå. Det er vanlig at Gud bringes inn som forklaring på dette universelle prinsippet.

 
apertur (åpning)
Benevnelse på teleskopobjektivets diameter eller åpning. Teleskopets lyssamlende evne øker med størrelsen på teleskopets åpning (dvs. jo større hovedspeil eller hovedlinse, jo større lyssamlende evne).

 
apex
Det punkt i himmelrommet som Solsystemet beveger seg mot. Apex har rektasensjon (timevinkel) ca. 18 t og deklinasjon +30 grader, og ligger i stjernebildet Herkules. Apex befinner seg i motsatt retning av antapex.
Relaterte linker:
 - Se også:Antapex

 
aphel
Det punktet i en bane der et legeme i Solsystemet er lengst fra Solen. Det motsatte av perihel.
Relaterte linker:
 - Se også:Perihel - Perigee

 
apoapsis
Det punktet i et baneplan som en planet kan befinne seg lengst fra noen himmelobjekt med unntak av Solen og Jorden.

 
apogeum
Det punktet i en bane der en måne eller satellitt befinner seg lengst fra Jorden.

 
apokromatisk objektiv
Et objektiv hvor tre farger samles i et og samme fokalplan. I et slikt objektiv er fargefeilene meget små, og en har eliminert den blå ringen som kan oppstå rundt lyssterke stjerner ved akromatiske objektiver (s.d.). Refraktorer (linsekikkerter) med apokromatiske objektiver er kostbare, men gir svært kontrastrike og skarpe bilder, og må regnes blant de aller beste teleskoptypene. Imidlertid er det i praksis for dyrt og vanskelig å framstille slike teleskoper med særlig stor åpning. Det tradisjonelle apokromatiske objektivet har tre linser. Nye glasstyper har imidlertid ført til at tolinsede konstruksjoner kan ha en tilsvarende høy korreksjonsgrad.
Relaterte linker:
 - Se også:akromatisk objektiv
 - Se også:Refraktor (Linsekikkert/Linseteleskop)

 
Apollo
Amerikansk månelandingsprogram. Apollo 1 til 6 var ubemannede. Apollo 7 til 10 var bemannede, men landet ikke på månen. Apollo 11 landet på månen 21. juli 1969 og mannskapet som besto av Neil Armstrong og Edwin Aldrin ble de første menneskene som satte sine føtter på månens overflate. Programmet forsatte med Apollo 12 til 17. Apolloprogrammet ble avsluttet med Apollo 17 som varte fra 7. til 19. desember 1972.
Relaterte linker:
 - Se også:Aldrin, Edwin E. Jr, (1930 -)
 - Se også:Armstrong, Neil Alden (1930 - )

 
apolloasteroider
En gruppe asteroider som jevnlig krysser Jordens bane. Disse er oppkalt etter den første som ble oppdaget, Apollo. Beregninger antyder at det finnes 700 ±30 av dem større enn 1 km.

 
aposenter
Punktet i banen til en av komponentene til et binært system som er lengst vekk fra massesenteret til systemet.

 
apparent felt
Benevnelse for et okulars tilsynelatende synsfelt. Dagens okularer gir et synsfelt fra ca. 50 grader apparent felt og oppimot nesten 90 grader.

 


apparent magnitude (visuell eller tilsynelatende lysstyrke)
Lysstyrken til et himmelobjekt slik det registreres fra Jorden, og kalibrert slik at Polstjernen (a Ursa Minoris/Polaris) har lysstyrke eksakt lik +2,0. Denne enheten tar ikke hensyn til de varierende avstandene objektene har fra Jorden og egner seg ikke alene for å kvantifisere noen fysiske egenskaper for et objekt. En lysstyrke som tar hensyn til avstanden til objektet kalles absolutt lysstyrke (absolutt magnitude).
Relaterte linker:
 - Se også:absolutt magnitude (absolutt størrelsesklasse)

 
apporasjon
Periode av i løpet av noen få uker som en planet er mest framtredende eller i gunstigst posisjon for observering fra Jorden.

 
apsid
Ytterpunktene til den største diameteren i en elliptisk bane til et himmellegeme.

 
apsidlinjen
Den største diameteren til en elliptisk bane.

 
Arecibo-observatoriet
Astronomisk observatorium som ligger i nærheten av Arecibo i Puerto Rico.
Relaterte linker:
 - Se også:Radio teleskop
 - Hjemmesidene til Arecibo-observatoriet

 
arkeoastronomi
Ordet er satt sammen av astronomi og arkeologi. Benyttes som benevnelse på forskningsfeltet som forsøker å forstå hvordan mannesker fra tidligere tiders oppfattet astronomiske fenomen fra arkeologisk materiale.

 
Armstrong, Neil Alden (1930 - )
Amerikansk astronaut. Fartøysjef for Apollo 11 og ble det første mennesket som satte foten på Månen mandag 21. juli 1969 kl. 03:56 norsk tid. Apollo 11 landet i Mare Tranquilitatis (Stillhetens hav). Sammen med Aldrin oppholdt han seg ca. to timer på månens overflate, mens Apollo 11-kollega Michael Collins befant seg i bane rundt månen.
Relaterte linker:
 - Se også:Apollo

 
ascending node
Se Nedstigende knute

 
asimut (azimuth)
Den horisontale vinkelavstanden til den vertikale sirkelen (meridian) som går gjennom et himmellegeme, regnet østover fra nordpunktet på observatørens horisont.

 
asterismer
En tradisjonell benevnelse på grupper eller samstillinger av stjerner. Må ikke forveksles med de 88 områdene på himmelen som utgjør stjernebildene. Eksempler på asterismer: Sjustjerna, Karlsvogna, Orions belte og Sommertrekanten.
Relaterte linker:
 - Se også:Sommertrekanten
 - Se også:Subaru

 
asteroide
Blir også omtalt som planetoider eller småplaneter. Dette er objekter av fast materie som stein og jern o.l. Hovedtyngden av de kjente asteroidene befinner seg mellom Mars og Jupiter. Det antas at det finnes over en million slike objekter. Den største vanlige asteroiden er Ceres med en diameter på 940 km. Sommeren 2001 ble en rekordstor asteroide med det midlertidige navnet KX76 oppdaget rett utenfor Plutos bane. Denne er mellom 1200 og 1400 km i diameter. Den mest lyssterke er Vesta med en diameter på 580 km. En regner med at det kan være opp mot 1000 nærjordsasteroider med diameter på en km eller mer. Den minste asteroiden som er registrert er bare noen titalls meter stor. Sammen med kometene og meteoridene utgjør asteroidene de minste himmelobjektene innen solsystemet vårt. En antar at de utgjør restmateriale etter dannelsen av solsystemet. Sannsynligvis har Jupiter sterke tyngdekraft hindret objektene i asteroidebeltet (s.d.) i å samle seg til en planet. Noen av disse objektene har eksentriske, elliptiske baner som krysser jordbanen. Fragmenter fra asteroider som har overlevd turen gjennom Jordens atmosfære kalles meteoritter (s.d.). En asteroides lysstyrke endrer seg mye alt etter hvor langt fra Jorden den er. Asteroider nummereres fortløpende etter hvert som deres bane blir bestemt nøyaktig nok. Sommeren 2001 er var det oppdaget over 22 000 nummererte asteroider. Svært mange av disse er funnet de siste årene fordi man nå leter svært aktivt etter asteroider som kan kollidere med Jorden. I tillegg til de nummererte asteroidene har man pr. sommeren 2001 observert ytterligere rundt 50-60 tusen asteroider hvor banen er for dårlig kjent til at de har fått et offisielt nummer. Se også Asteroideobservasjoner
Relaterte linker:
 - Se også:Okultasjon
 - Se også:apolloasteroider
 - Se også:Meteor (Stjerneskudd)
 - Se også:Vesta
 - Se også:amorasteroider
 - Se også:atheneasteroider
 - Se også:doble asteroider
 - Se også:Småplanet
 - Artikler om asteroider

 
asteroidebeltet
Et belte bestående av flere hundre tusen asteroider som befinner seg mellom planetene Mars og Jupiter i en avstand mellom 320 og 490 millioner km fra Solen.
Relaterte linker:
 - Se også:asteroide

 
astigmatisk (astigmatic)
Astigmatisk: «som har astigmatisme». Astigmatisme er en type aberrasjon som bare kan opptre utenfor sentrum av synsfeltet. Astigmatisme gjør at bildet av en stjerne ser ut som en kort strek eller en rund skive avhengig av hvordan man har stilt inn fokus. Innenfor beste fokus kan man f.eks. ha en horisontal strek, og utenfor en vertikal strek, og en rund skive i beste fokus. Denne skiven er større enn «airy disc» til et perfekt teleskop, slik at skarpheten er redusert. Hvis teleskopet bare har litt astigmatisme, vil skiven se ut som et lite kors under stor forstørrelse. Astigmatisme kan også opptre midt i synsfeltet dersom teleskopet er dårlig kollimert, eller hvis speilene eller linsene er bøyd eller deformert. Dette kan oppstå f.eks. ved en for hard tilskruing i speilcellen, eller pga. spenninger i materialet eller unøyaktig sliping. Brilleglass er ofte lage for å korrigere astigmatisme i øyet. Dette kommer av en deformasjon av formen på hornhinnen, dvs. den aller fremste delen av øyet.
Relaterte linker:
 - Se også:Speilselle (Mirror Cell)

 
astigmatisme
Aberrasjon hvor en stjerne blir avbildet som en kort strek istedenfor en rund skive.

 
astralabium
Astronomisk instrument til bestemmelse av lengde og breddeposisjon. Konstruert av Hipparkhos, brukt frem til 1700-tallet. Også brukt til sjøs.

 


astrofobi
Fobi. Frykt for stjerner og himmelrom.

 
astrofotografering
Fotografering av stjernehimmelen. Se egen artikkel om astrofotografering (artikkel ikke laget ennå).

 
astrofysikk
Behandler himmellegemenes og den interstellare materiens fysiske og kjemiske natur og de enkelte himmellegemenes opprinnelse, utvikling og slektskap. Studier av stjernenes atmosfære tar sikte på å kartlegge deres struktur, dynamikk og transport av energi. Den totale utstråling, overflatetemperatur og radius kombineres med viten om kjernefysiske prosesser for beregning av stjernenes indre struktur og utvikling.

 
astrograf
En astrograf er et teleskop som er optimalisert for fotografisk bruk. Enkelte teleskoper er rene astrografer hvor sekundærspeilet er erstattet med et adapter for filmholder. De fleste astrografer har korte brennvidder med et vidt felt for registrering. Dette gir muligheten for korte eksponeringer og et tilnærmet flatt fokusplan.
Relaterte linker:
 - Se også:astrofotografering
 - Se også:Schmidt-kamera

 
astrolitteratur
Oversikt over en del astronomilitteratur finner du her. (Oversikt ikke laget ennå).

 
astrologi
Pseudovitenskap som prøver å forstå menneskelig adferd og hendelser sett i lys av bestemte samstillinger mellom Solen, Månen og planetenes bevegelser gjennom himmelhvelvingen og bestemte fødselstidspunkter. For videre studier i emnet anbefales den kulørte ukepressen, eller www med søkeord som «månesjuke, skjebne, lagnad, hell i kjærlighet» o.s.v.

 
astrometri
Studiet av stjernenes bevegelser og posisjoner.

 
astronaut
En som har gjennomført et treningsprogram for å reise ut i verdensrommet. Brukes vanligvis som betegnelse på amerikanske astronauter. Tilsvarende benevnelse er kosmonauter for det russiske (tidl. sovjetiske) programmet for bemannede reiser i rommet.
Relaterte linker:
 - Se også:Aldrin, Edwin E. Jr, (1930 -)
 - Se også:kosmonaut (cosmonaut)
 - Se også:Armstrong, Neil Alden (1930 - )

 
astronautikk
Fagbenevnelse på programmer for bemannede reiser i rommet.

 
astronom
Stillingsbetegnelse for personer som har astronomi som yrke. I våre dager er forskjellen mellom astrofysikk og astronomi blitt gradvis utvisket og astronomer omtales også som astrofysikere. Benevnelsen amatørastronomer brukes om personer som har astronomi som hobby.
Relaterte linker:
 - Se også:astrofysikk

 
astronomi
Fellesbenevnelse for studiet av Universet rundt oss. Tradisjonell astronomi var konsentrert rundt registrering og beskrivelse av himmelobjekters bevegelser. Seinere gjennom Newtons lover og oppdagelsen av tyngdekraft ble massen etablert som en fysisk egenskap på lik linje med størrelser som eks. lengde og tid. Denne innsikten gav grunnlaget for dagens astrofysikk som fokuserer mot forståelse om hvordan Universet ble til, hvordan det er bygget opp og hvorfor det ser ut som det gjør. Astrofysikk og kosmologi er forgreninger av den moderne astronomien.
Relaterte linker:
 - Se også:Universet, (eller alt som eksisterer)
 - Se også:astrofysikk

 
astronomiforeninger
Den største astronomiforeningen i Norge er Norsk Astronomisk Selskap med ca. 2000 medlemmer pr. 1. januar 2003. I tillegg finnes det mange lokale foreninger i byer og tettsteder utover hele landet. Noen av disse er svært aktive. En oversikt over lokale astronomiforeninger i Norge finner du her
Relaterte linker:
 - Norsk Astronomisk Selskap

 
astronomisk dobbeltstjerne (astrometric binary)
En stjerne som identifiseres til å inngå i et dobbeltstjernesystem, pga. tyngdekraften fra en usynlig kompanjong. Denne påfører stjernen en slingrende banebevegelse rundt systemets felles tyngdepunkt.
Relaterte linker:
 - Se også:Dobbeltstjerne
 - Se også:Optisk dobbeltstjerner

 
astronomisk enhet, AE (astronomical unit, AU)
Lengdeenhet primært brukt for å angi avstander i Solsystemet. 1 AE = 149 600 000 (149,6 millioner) km, hvilket tilsvarer den gjennomsnittlige avstanden mellom Jorden og Solen, som er 149 597 870 691 ±30 meter. Avstanden 1 AE er lang; med en hastighet på 170,666 km/t ville det ta akkurat hundre år å reise 1 AE.

 
astronomisk natt
Tid på døgnet da Solen befinner seg minst 18° under horisonten. Se skumring.
Relaterte linker:
 - Se også:Skumring
 - Se også:Nautisk skumring

 


astronomiske avstander
For å måle avstander i verdensrommet benyttes det forskjellige metoder. Innenfor Solsystemet kan en benytte radar, noe som gir svært nøyaktige måleverdier. For å måle avstander til stjernene benyttes parallakse-metoden. For objekter lengre borte enn ca. 500 lysår må en benytte mer indirekte målemetoder. Disse avstandsberegningene forutsetter at Universet er noenlunde ensartet på stor skala og at de avstandsmålinger en har innenfor vår egen galakse er noenlunde riktige. Felles for disse indirekte målemetodene er at en bestemmer den absolutte magnituden til et objekt, for deretter å måle den apparente (visuelle) lysstyrken. En kan anslå den absolutte magnituden ved hjelp av forskjellige metoder:

Kefeide-relasjon mellom periode og luminositet. En finner at lengden på disse periodene står i fast forhold til den midlere absolutte magnituden til stjernen. I og med at det finnes en matematisk sammenheng mellom den absolutte magnitude M og perioden P kan vi finne M ved å måle P. Måler vi i tillegg den apparente magnituden m finner vi avstanden ved spektrografisk parallakse: m-M=5log(r)-5. De fjerneste kefeidestjernene en har påvist er ca. 80 millioner lysår borte

Tully-Fischer-relasjonen mellom rotasjonshastighet til en galakse og luminositeten (den totale mengde lys som stjernen sender ut). Siden luminositeten er avhengig av antall stjerner i en galakse og dermed galaksens masse, vil en økning i massen føre til sterkere tyngdekraft og dermed raskere rotasjon. Rotasjonshastigheten bestemmes så ved hjelp av bredden på bestemte emisjonslinjer i spektralmønsteret fra galaksen (bredden skyldes dopplerforskyvninger (s.d.).

Supernova av type 1a har alle omtrent samme absolutte størrelsesklasse. Supernovaer er svært lyssterke og ved å kalibrere disse ved hjelp av andre avstandsmetoder, vil en ha avstandsindikatorer som vil rekke ut til de fjerneste galaksene. Problemet er at supernovaeksplosjoner i våre nabogalakser er nokså sjeldne, så kalibreringsgrunnlaget er foreløpig noe mangelfull.

Hovedseriefotometri. Avstanden til en stjerne bestemmes ved å registrere stjernens spektrum og lysstyrke. Ved å anta at stjernen er en hovedseriestjerne vil en ved hjelp av et HR-diagram kunne bestemme energimengden stjernen utstråler. Forholdet mellom stjernens luminositet og tilsynelatende lysstyrke vil gi avstanden.

Gravitasjonslinser. Denne metoden benytter seg av den gravitasjonelle linseeffekt som oppstår når lyset fra fjerne objekter blir avbøyd av galakser som ligger mellom oss og lyskilden. De ulike tidsforskjeller i avbildningene av eks. kvasarer, kan benyttes til å bestemme avstanden til kvasaren.

Andre metoder for å bestemme avstander til fjerne galakser baserer seg på at : - De lyseste stjernene i en galakse er gjerne omtrent like lyssterke De største HII-områdene i spiralgalakser er gjerne omtrent like lyssterke. - Hubbles lov - sammenheng mellom avstand og rødforskyvning til galakse . - Diverse statistiske metoder for bestemmelse av lysstyrken basert på normalfordeling av stjerner i kulehoper, lysstyrken til tre sterkeste galakser i hoper, osv.

Relaterte linker:
 - Se også:Parsec
 - Se også:Supernova (SN)
 - Se også:absolutt magnitude (absolutt størrelsesklasse)
 - Se også:astronomisk enhet, AE (astronomical unit, AU)
 - Se også:Lysår
 - Se også:Tully-Fisher-relasjonen
 - Se også:Visuell lysstyrke
 - Se også:apparent magnitude (visuell eller tilsynelatende lysstyrke)
 - Se også:fotometri
 - Se også:gravitasjonslinser
 - Kosmisk avstandrekord

 
atheneasteroider
En undergruppe av apolloasteroidene er athenene. Disse har en enda trangere bane om Solen, der avstanden mellom ytterpunktene i ellipsebanen er mindre enn to AE. Athenene har også kortere omløpstid om Solen enn det Jorden har. Se egen artikkel om Meteorer og Kometer.
Relaterte linker:
 - Se også:apolloasteroider
 - Se også:Meteor (Stjerneskudd)
 - Se også:asteroide

 
atmosfære
Et lag av gass som omgir en planet eller en stjerne. Måleenhet for trykk. En atmosfære (1 atm) = 1,013 bar = 1,03 kg/cm2 = 14,7 psi = standard trykk ved havoverflaten på Jorden.
Relaterte linker:
 - Se også:Troposfære
 - Se også:heliosfæren - magnetosfære
 - Se også:heliopause
 - Se også:ionosfæren
 - Se også:kromosfære
 - Se også:Ozonlaget
 - Se også:Perlemorskyer (Iridescent clouds)
 - Se også:økosfære

 
atom
Den minste delen av et element som kan delta i en kjemisk reaksjon. Et atom består av ei kjerne og minst et elektron.
Relaterte linker:
 - Se også:atomvekt
 - Se også:Nøytrioner

 
atomkjerne
Atomkjernen består av positivt ladede protoner og elektrisk nøytrale nøytroner. Disse er omtrent like tunge. Antall protoner bestemmer kjerneladningen og atomtypen. I et nøytralt atom beveger det seg like mange elektroner rundt kjernen som det finnes protoner i kjernen. Et grunnstoff har samme antall protoner i kjernen.
Relaterte linker:
 - Se også:atom

 
atomnummer
Er gitt av antall protoner i kjernen. Atomnummeret gir også størrelsen på ladningen til atomkjernen.
Relaterte linker:
 - Se også:atom

 
atomvekt
Atomvekten til en atomkjerne er grovt sagt lik atomkjernens massetall. Massen til en atomkjerne måles i atomære enheter. Masseenheten er en tolvtedel av massen til kjernen i karbon C12. For eks. C12 blir da massetallet 12. Enheten er bestemt til 1,66x10-24 kg.
Relaterte linker:
 - Se også:atom

 
aurorafobi
Fobi. Frykt for nordlys.
Relaterte linker:
 - Se også:Nordlys (Aurora Boralis)

 
autoguider
En type CCD-kamera som benyttes til automatisk guiding av teleskoper under lange fotografiske eksponeringer.
Relaterte linker:
 - Se også:astrofotografering

 
avstandsskalaer
Lyshastigheten i vakuum er 300 000 km/s (eller helt nøyaktig 299 792,458 km/s). Lyset vil gå rundt Jorden 7,5 ganger i løpet av ett sekund, bruke 8 minutter og 20 sekunder fra Solen til Jorden, og 4,3 år til den nærmeste stjernen (Alfa Centauri). Vår sol ligger i en av armene til Melkeveien, 28 000 lysår fra kjernen og hele Melkeveigalaksens diameter er 120 000 lysår. Avstanden til den nærmeste galaksen (Andromeda) er ca. 2,3 millioner lysår. Galakser er samlet i hoper og typiske avstander mellom disse er ca. 100 millioner lysår. Fra den fjerneste galaksen (kvasar) som er registrert har lyset brukt 14 milliarder år på å nå oss.
Relaterte linker:
 - Se også:Parsec
 - Se også:astronomisk enhet, AE (astronomical unit, AU)
 - Se også:Lysår
 - Se også:Megaparsec

 
Tilrettelagt av Andreas Øverland