Astronomisk ordliste - B

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 
b-ring
Den midterste av de tre tydelige ringene rundt planeten Saturn. Se Saturns ringer.
Relaterte linker:
 - Se også:Saturns ringer

 
b-stjerner
Se Spektralklasse (Spektraltyper stjerner)

 
B-V fargeindeks
Se fargeindeks

 
Baades vindu (Baade's window)
En åpning i de interstellare støvskyene i stjernebildet Skytten (Sagittarius) hvor astronomer kan se stjerner nær galaksesentrum. Denne åpningen ligger ca. 4° syd for det galaktiske senteret. Synslinjen passerer ca. 1800 lysår fra senteret av galaksen.
Relaterte linker:
 - Se også:Skytten (Sagittarius, Sgr)

 
back focus
Avstanden fra f.eks. bakerste punkt i teleskoprøret til fokalpunktet for teleskopet. De fleste teleskoper er konstruert for visuelt bruk. Teleskopets optiske system er konstruert slik at fokalpunktet i teleskopet bringes i fokalpunktet til okularet. Her spiller back focus ingen rolle. Hvis man imidlertid monterer ekstrautstyr som feks. «focal reducer», filterhjul, kameraer eller annet utstyr, må teleskopet ha tilstrekkelig «backfokus» til at teleskopets fokalplan kan falle på f.eks. CCD-brikken til et CCD-kamera. Refraktorer og cassegrainteleskoper har vanligvis tilstrekkelig «back focus» til å håndtere tilleggsutstyr. Teleskoper av Newton-typen har begrenset «back fokus». Newtonteleskoper som egner seg for fotografering krever større sekundærspeil for å gi tilstrekkelig «back fokus» for å nå fokusplanet til kameraet.

 
baffle (strølysblender)
I refraktorer kan innsiden av teleskoprøret gi uønskede reflekser selv om den er avmattet. Ved å montere ringblendere i rørets innside oppnår en å skjule den sett fra okularet, og dermed fjerne strølyset. I newtonreflektorer har det liten hensikt å montere ringblendere.

 
Bailys perlebånd (Baily's Beads)
Stråleliknende lysstråler som dukker opp ved månehorisonten like før og like etter (ca. 10 - 15 sekunder) en total solformørkelse. Effekten oppstår når sollyset korte øyeblikk slipper gjennom dalbunner eller mellom fjellformasjoner på Månen.
Relaterte linker:
 - Se også:Solformørkelse
 - Se også:Månen

 
bakbelyst CCD (back-illuminated CCD)
Senere generasjoners CCD-kamera hvor lysfølsomheten er betraktelig økt sammenlignet med tidligere frontbelyste (front-illuminated) CCD-kameraer. Konstruksjonsprinsippet ved et bakbelyst CCD-kamera kan enklest forklares ved å ta en frontbelyst CCD-brikke og etse overflatetykkelsen på baksiden av brikken ned til ca. 10-15 mikron. Brikken blir montert slik at lyset faller inn fra baksiden og dermed vil det unngås at lyset blir hindret av pikslenes frontside med dets spesielle koplingsstruktur og gater. Med dette har en klart å øke lysfølsomheten, spesielt i det blå området. Frontbelyste CCD-brikker er mer følsomme for grønne, røde og infrarøde bølgelengder enn i det blå området (400-500 nm). For å kompensere for tapet av fargebalanse må eksponeringer gjennom det blå filteret ved fargeeksponeringer økes betraktelig - typisk to-tre ganger eksponeringstiden gjennom det røde og grønne filteret. Se også «Quantum Efficiency (QE) » CCD
Relaterte linker:
 - Se også:Front-Illuminated CCD (Frontbelyst)
 - Se også:Quantum Efficiency (QE) CCD (kvanteeffektivitet)

 
bakgrunnsstråling
Kortbølget radiostråling (mikrobølgeområdet) med en temperatur på ca. 2,726 kelvin.
Relaterte linker:
 - Se også:Kosmiske bakgrunnstrålingen (CBR) Cosmic background radiation
 - Se også:Radio teleskop

 
ballistisk bane
Banen til ei kule eller et annet legeme som kun blir påvirket av gravitasjonskrefter og motstand fra det mediet som legemet beveger seg gjennom. Ballistisk bane kalles også for en kastebane.

 
balmerlinjer (Balmer lines)
Johann Jakob Balmer, en tysk skolelærer, beskrev en formel for beregning av bølgelengdene til lys sendt ut fra et hydrogenatom når dets elektron faller fra høyere energinivåer til lavere energinivåer. Hver av disse bølgelengdene tilsvarer en helt bestemt farge som vises som en smal linje i spekteret fra hydrogen. På grunn av denne oppdagelsen ble spektrallinjene av hydrogen i synlig lys kalt balmerlinjene og balmerserien.
Relaterte linker:
 - Se også:atom
 - Se også:balmerserien
 - Se også:hydrogen-balmer-serie

 
Balmers alfalinje
En fremtredende og klar rød spektrallinje ved 656,3 nm som tilsvarer energien et hydrogenatom gir fra seg når et elektron faller fra andre energinivå over grunnivået (n=3) til første energinivå over grunnivået (n=2). Denne energien er lik 1,81 eV (elektronvolt).
Relaterte linker:
 - Se også:balmerserien

 
balmerserien
Balmerserien utgjør et sett av hydrogenlinjer i det synlige spekteret. Serien begynner ved 656,28 nm (rødt lys) og ender ved 364,56 nm (blått/ultrafiolett lys). Linjene produseres ved at lys sendes ut når elektroner faller fra høye energinivåer ned til det første nivået over grunnivået. Bølgelengden, l, i nanometer (nm) er gitt ved (1/l) = 0,010971x[(1/22) - (1/n2)], hvor n er et heltall større enn 2. Eksempel: n=3 gir (1/l) = 0,010971x[1/4-1/9] = 0,00152375, altså l = 1/0,00152375 = 656,28 nm. Uendelig stor verdi av n gir (1/l) = 0,010971x[1/4-0] = 0,00274272, altså l = 364,56 nm. Se også lymanserien, paschenserien og Rydbergs formel.
Relaterte linker:
 - Se også:Rydbergs formel
 - Se også:Balmers alfalinje
 - Se også:lymanserien
 - Se også:Paschen-serien

 
baneelementer
Et sett av parametre som gir en fullstendig beskrivelse av banen til et himmellegeme, dvs. banens form, størrelse og romlige orientering, samt himmellegemets posisjon i banen.
Relaterte linker:
 - Se også:himmellegeme

 
banehelling (inklinasjon)
Vinkelen mellom en planets bane og ekliptikken, eller vinkelen mellom en satellitts bane og en vertsplanets rotasjonsakse.
Relaterte linker:
 - Se også:baneelementer
 - Se også:Planet
 - Se også:Satellitt

 


bar
Bar - måleenhet for trykk. En bar = 1,02 kg/cm2 = 0,987 atmosfærer = 14,5 PSI

 
barlowlinse
Et linsesystem som brukes til å øke teleskopets forstørrelse. Barlowlinsen plasseres i okularholderen i teleskopet og kan brukes sammen med alle okularer. Vanlig økning i forstørrelse for barlowlinser er 2-3 ganger. En 2x barlowlinse gir altså 100 gangers forstørrelse med et okular som gir 50 gangers forstørrelse uten barlowlinsen. Barlowlinser blir også omtalt som teleforsterker.
Relaterte linker:
 - Se også:Okular, (Ocular, Eyepiece)

 
barn-door-montering (stjernefjøl)
Enkel og liten montering mellom fotoapparatet og et vanlig fotostativ som gjør det mulig å ta bilder av stjernehimmelen med 5-15 minutters eksponeringstid med normalobjektiv og moderate telelinser uten at stjernene blir streker på filmen. Både manuelle, halvautomatiske og automatiske utgaver finnes for å følge stjernenes bevegelse over himmelen. I den opprinnelige utgaven følger man stjernene ved å dreie manuelt på en skrue med et skrujern. Man skal da dreie skruen jevnest mulig et visst antall omdreininger pr. minutt. I litt mer avanserte utgaver trykker man på en snorutløser f.eks. en gang hvert 3. sekund. Snorutløseren flytter da et tannhjul i drevet et hakk frem for hver gang man trykker på utløseren. Det er lett å lage en rimelig bra stjernefjøl.
Relaterte linker:
 - Se også:Poloppstilling (Polar Aligment)
 - Stjernefjøl

 
Barnards stjerne
Stjernen som har størst egenbevegelse på himmelen. Den beveger seg rett nordover med 10,3 buesekunder pr. år. Den er en rød dvergstjerne, bare 5,9 lysår unna i stjernebildet Slangebæreren (Ophiuchus). Lysstyrken er bare 9,5 mag.
Relaterte linker:
 - Se også:Lysår
 - Se også:Slangebæreren (Ophiuchus, Oph)
 - Se også:dvergstjerner

 
barometer
Et apparat for å måle lufttrykk. Det finnes mange typer barometer. Mest brukt er aneroidbarometer og kvikksølvbarometer.
Relaterte linker:
 - Se også:bar

 
baryonisk materie
Partikler som protoner, nøytrinoer og elektroner som all normal materie er dannet fra. Ikke-baryonisk materie er andre eksotiske partikler som f.eks. supernøytrinoer og vakuumenergi/-masse.
Relaterte linker:
 - Se også:Nøytrioner
 - Se også:atom
 - Se også:Neutrino
 - Se også:Nøytrino (Neutrino)

 
barysenter
Barysenter er det felles tyngdesenteret for to eller flere objekter. Eksempelvis befinner Jordens og Månens felles tyngdesenter seg på linjen mellom Jordens og Månens sentrum, og ca. 4670 km fra Jordens sentrum. Dette er inne i Jorden, siden Jordens radius er ca. 6370 km.
Relaterte linker:
 - Se også:baneelementer

 
bayerbokstaver
Bayerbokstaver brukes til å identifisere de enkelte stjernene i et stjernebilde, hvor de blir tilordnet en gresk bokstav. Systemet rangerer stjernene etter visuell lysstyrke slik at den klareste stjernene får bokstaven alfa (α), den nest klareste beta (β) osv. Dette systemet ble innført av den tyske astronomen Johann Bayer i hans stjerneatlas Uranometria fra 1603. Det finnes noen få tilfeller hvor stjernens bayerbokstav ikke følger den tiltenkte rekkefølgen. Årsaken er enten at den som har tildelt stjernene sine bayerbokstaver har rangert deres lysstyrker feil, eller at noen av stjernene har endret sin lysstyrke siden de fikk tildelt sin bayerbokstav. Et eksempel er Castor (α, 1,58 mag.) og Pollux (β, 1,22 mag.) i Tvillingene.
Relaterte linker:
 - Se også:Visuell lysstyrke
 - Se også:apparent magnitude (visuell eller tilsynelatende lysstyrke)
 - Se også:Størrelsesklasse

 
Begeret (Crater, Crt)
Ubetydelig stjernebilde uten sterke stjerner eller interessante objekter for vanlige hobbyastronomer rett sør for Løven. Begeret strekker seg fra ca. 7 til 25° sydlig bredde. Begeret, eller deler av det, er synlig fra mesteparten av Norge.

 
begivenhetshorisonten
Se hendelseshorisont

 
Berenikes hår (Coma Berenices, Com)
Lite stjernebilde med bare svake stjerner på den nordlige himmelen mellom Bjørnepasseren og Løven. Interessante objekter er spiralgalaksene M64 og NGC 4564 som er synlige som en elliptisk tåke i et lite teleskop. Med en prismekikkert kan en beskue den åpne stjernehopen Melotte 111 som strekker seg sydover fra gamma Comae Berenices. Stjernebildet står høyest på himmelen i april til mai.
Relaterte linker:
 - Se også:Bjørnepasseren (Bootes, Boo)
 - Se også:Løven (Leo, Leo)

 
Bessels stjerne (61 Cygni)
Stjerne i Svanen med spesielt stor egenbevegelse. Den var den første stjernen som man bestemte egenbevegelsen til (F. W. Bessel i 1838).
Relaterte linker:
 - Se også:Svanen (Cygnus, Cyg)
 - Se også:egenbevegelse
 - Beskrivelse av Bessels stjerne

 
Beta Lyrae-stjerner
Beta Lyrae-stjerner er oppkalt etter ? Lyrae (Sheliak). De utgjør en av flere typer formørkelsesvariable stjerner. Beta Lyrae-stjernene er så nær hverandre at stjernene er fysisk deformert. Lysstyrken endrer seg derfor også når stjernene ikke formørker hverandre.
Relaterte linker:
 - Se også:Formørkelsesvariable stjerner
 - Se også:Lyren (Lyra, Lyr)
 - Mer om Beta Lyrae-stjerner her

 
betastråling
Stråling som består av frie elektroner som er slått løs fra atomene de tilhørte. Disse betapartiklene beveger seg med stor hastighet. Kosmisk stråling inneholder slike intense strømmen av ladde partikler.
Relaterte linker:
 - Se også:kosmisk stråling

 
Betelgeuse (? Orionis)
Svært lyssterk rød kjempestjerne i stjernebildet Orion (0,2 til 1,2 mag., variabel med lang, uregelmessig periode).
Relaterte linker:
 - Se også:Orion,Ori (Jegeren )
 - Se også:kjempestjerner
 - Se også:Lysstyrke( Magnitude)
 - Mer her

 


bias frame (egenstøybilde)
På grunn av egenstøy gir et CCD-kamera ikke et helt mørkt bilde selv om en helt svart flate fotograferes. Egenstøyen er rimelig stabil forutsatt at temperaturen ikke endres mye. Bias frame (egenstøybildet) er navnet på det bildet man får dersom bare egenstøyen registreres av kameraet. Den vanligste metoden er å ta en eksponering med kortest mulig eksponering og med lukket lukker (uten eksponering mot lys) ved den aktuelle temperaturen som de virkelige bildene er tatt med. Denne metoden benyttes når en ønsker å skalere opp en bias frame til en dark frame. Dette egenstøybildet trekkes fra hvert av de bildene som tas av himmelen. Resultatet er korrigerte bilder hvor egenstøyen fra kameraet er fjernet.
Relaterte linker:
 - Se også:astrofotografering

 
Big Bang (Det store smellet)
Big Bang er navnet på en kosmologisk teori som tar utgangspunkt i at Universet ble skapt ved en gigantisk eksplosjonslignende hendelse for ca. 13,7 milliarder år siden. I følge teorien ekspanderte Universet fra en ekstremt varm tilstand med en uendelig stor tetthet (en singularitet). Rom, tid og materie oppsto ved Big Bang, og rommet har siden utvidet seg til det universet vi i dag kjenner med dets stjerner, galakser og planeter. Big Bang-teorien omtales også som standardmodellen og bygger på fire nøkkelobservasjoner. 1. Universets utvidelse tolket pga. rødforskyving. 2. Eksistensen av den kosmiske bakgrunnstrålingen. 3. Påvist anisotropi (ujevnheter) i den kosmiske bakgrunnstrålingen. 4. Mengden av hydrogen og helium i universet (den kosmiske nukleonsyntesen )
Relaterte linker:
 - Se også:Rødforskyvning
 - Se også:bakgrunnsstråling
 - Se også:Singularitet
 - Se også:anisotropi
 - Se også:Nukleosyntese

 
Big Crunch (Det store knuset)
En teoretisk konsekvens av det lukkede universet. Hvis verdensrommet inneholder tilstrekkelig masse (inklusiv mørk materie) vil materiens gjensidige tiltrekning til slutt stoppe Universets ekspansjon, og snu den til en sammentrekning. Materien vil gradvis konsentreres mer og mer. I sluttstadiet vil Universet ende opp i en tilstand av uendelig tetthet og temperatur tilsvarende begynnelsestilstanden til Big Bang. Denne sammentrekningen kalles Big Crunch. En slik modell av et lukket univers kan også åpne for en ny ekspansjon: et nytt Big Bang. Denne teorien er kjent som det oscillerende universet.
Relaterte linker:
 - Se også:Lukket univers
 - Se også:Big Bang (Det store smellet)
 - Se også:Mørk materie (Dark matter)
 - Se også:Oscillating Universe Theory
 - Se også:Masse
 - Se også:Tyngdekraft
 - Mere om Big Crunch her:

 
Bildehuggeren (Sculptur , Sci)
Et lite fremtredende stjernebilde på den sydlige himmelhalvkulen. I dette området er utsynet til Universet uhindret av mellomliggende gass og støv fra vår galakse, så mange lyssvake og fjerne galaksere er synlige. Stjernebildet er imidlertid ikke synlig fra Norge
Relaterte linker:
 - Se også:stjernebilde

 
bildekrumming
Aberrasjon hvor bildefeltet ikke er plant, men krummer mot eller fra teleskopobjektivet. Dette fører til at en ikke får skarpt bilde både i midten og i kanten av synsfeltet samtidig.
Relaterte linker:
 - Se også:Teleskop (stjernekikkert)

 
binding
En CCD-brikke består av en rekke piksler som er gruppert i rekker av eks. 1024x1024. De enkelte pikslene fungerer som separate lyssensorer (1x1-binding). Imidlertid kan pikslene elektronisk grupperes sammen til såkalte superpiksler. En 2x2 binding består av fire piksler. Pikslene kan bindes sammen parvis 3x3 (ni piksler) eller 3x1. Sistnevnte bindingsmodus benyttes f.eks. til registrering av absorpsjonslinjer når CCD-kameraet er koblet til utstyr for spektralanalyse. En binding av 2x2 piksler øker lysfølsomheten med en faktor 4, men reduserer oppløsningsevnen med en faktor 2.
Relaterte linker:
 - Se også:Spektralanalyse
 - Se også:Piksel (Pixel )CCD
 - Se også:CCD-kamera
 - Se også:absorpsjonslinjer

 
binære stjerner
Se dobbeltstjerne

 
bipolare jetstråler
Bipolare jetstråler observeres som to stråler av gass som skytes ut ved svært høye hastigheter og i stikk motsatte retninger fra sentralområdet i en gasskive. Disse jetstrålene observeres i tilknytning til akresjonskiver rundt enkeltstjerner og i galaktiske skiver.
Relaterte linker:
 - Se også:akresjonsskiver (virvelskiver)

 
bisol
Et optisk fenomen fra den øvre troposfæren og som oftest oppstår i forbindelse med cirrus-skyer og halo. Bisolfenomenet skyldes sollysets refleksjon og brytning i iskrystaller i troposfæren.
Relaterte linker:
 - Se også:Troposfære
 - Se artikkel: Atmospheric Optics

 
Bjørnepasseren (Bootes, Boo)
Stort og flott stjernebilde sørøst for Store Bjørn, langt nord på den nordlige himmelhalvkulen. Hovedstjernen er den rød-oransje kjempestjernen Arcturus (-0,05 mag.). Stjernebildet inneholder ingen messierobjekter eller deep sky-objekter som er av spesiell interesse for vanlige hobbyastronomer.
Relaterte linker:
 - Se også:stjernebilde

 
BL Lacertae
Den først oppdagede blasaren. Senere ble flere liknende objekter oppdaget og oppkalt etter BL Lacertae. BL Lacertae ble opprinnelig klassifisert som variabel stjerne. I 1968 ble objektene knyttet til sterke radiokilder, og i dag er en gruppe aktive galakser klassifisert som BL Lacatae-objekter. Disse objektene mangler synlige absorpsjonslinjer i sine spektra, noe som forklares med at det ikke er noen gasskyer rundt galaksene. Det antas at supermassive svare hull omgitt av akresjonsskiver, muligens sett fra forskjellige vinkler, kan forklare alle disse typene aktive galakser.
Relaterte linker:
 - Se også:akresjonsskiver (virvelskiver)
 - Se også:blasar
 - Se også:Radiogalakser

 
black body radiation
Se svarte legemer (black bodies)

 
black dwarf
Se Svart dverg

 
black hole
Se Svart hull

 
black out area
Se Sentral obstruksjon (Kontrast).

 


blasar
Svært aktiv galakse. Navnet er en sammendraging av BL Lacertae-objekter og kvasarer. Disse objektene beskrives som blasarer dersom de viser en sterk variasjon i den optiske delen av det elektromagnetiske spektret. En forklaring på denne voldsomme aktiviteten kan være at jetstrømmer av gass blir sendt ut fra den aktive kjernen i tilnærmet lyshastighet.
Relaterte linker:
 - Se også:akresjonsskiver (virvelskiver)
 - Se også:Radiogalakser
 - Se også:BL Lacertae
 - Se også:jet

 
bleeding/blooming (oversvømming)
Effekt som oppstår når CCD-pikslenes akkumulerende kapasitet blir overskredet. Lys kan da smitte over til nabopikslene. Resultatet sees som en stripe fra denne regionen. Vanligvis strekker stripen seg i to motsatte retninger. I dag leveres det CCD-brikker med anti-blooming gate (ABG) for å redusere disse skjemmende effektene.
Relaterte linker:
 - Se også:anti-blooming gate (CCD-kamera)

 
blåforskyving (blueshift)
En linjeforskyving i et objekts spektrum mot den blå enden. Blåforskyvning indikerer at et objekt beveger seg mot oss. Jo større blåforskyvingen er, jo hurtigere beveger objektets seg mot oss.
Relaterte linker:
 - Se også:Rødforskyvning
 - Se også:dopplereffekten

 
Bode, Johann Elert (1747-1826)
Tysk astronom kjent for den ikke helt vellykkede "Bodes lov" som skulle forklare størrelsen på planetbanene.
Relaterte linker:
 - Se også:baneelementer
 - Se også:Bodes lov (Titius-Bodes lov)

 
Bodes lov (Titius-Bodes lov)
En enkel matematisk regel som på en forbløffende enkel måte forutsier middelavstandene fra Solen til de fleste planetene i solsystemet.
Relaterte linker:
 - Se også:baneelementer
 - Se også:Bode, Johann Elert (1747-1826)
 - Se også:avstandsskalaer
 - Se egen artikkel her

 
Bohr, Niels Henrik David (1885 - 1962)
Født i Danmark 7. oktober 1885 og kom til å bli en av 1900-tallets største personligheter innen fysikk. Han er kjent som en av grunnleggerne av den moderne atomteori og kvantefysikk Han fikk i 1922 nobelprisen i fysikk for sine arbeider.
Relaterte linker:
 - Se også:atom
 - Se også:kvantekosmologi

 
bok-kule
Liten gasståke som det trolig foregår stjernedannelse i.
Relaterte linker:
 - Se også:Hubbleteleskopet (Hubble Space Telescope, HST)
 - Se mer her

 
bolide
En meget lyssterk meteor (stjerneskudd) med lysstyrke -4 mag. eller sterkere. Dette er ca. 10 ganger så lyssterkt som himmelens sterkeste stjerne, Sirius (-1,42 mag.), og omtrent like sterkt som Venus på sitt sterkeste.
Relaterte linker:
 - Se også:Meteor (Stjerneskudd)
 - Se også:Stjerneskuddsverm
 - Se også:Stjerneskudd
 - Se også:ildkule (bolide)

 
bolometrisk størrelsesklasse (bolometric magnitude)
Den bolometriske størrelsesklassen (magnituden) inkluderer all utstrålt energi til en stjerne i alle bølgelengder, ikke bare den visuelle. Det finnes stjerner som sender ut energi bare i det infrarøde området, utenfor synlig lys. Fordi atmosfæren blokkerer stråling i noen bølgeområder, har det vært svært vanskelig å bestemme bolometrisk magnitude med jordbaserte instrumenter.
Relaterte linker:
 - Se også:Størrelsesklasse

 
Bonner Durchmusterung
Stjernekatalog som ble publisert i Bonn 1859-62.
Relaterte linker:
 - Se også:Stjerneatlas

 
Bordet (Mensa, Men)
Lite og ubetydelig stjernebilde på den sydlige halvkulen. Kan ikke sees fra Norge.
Relaterte linker:
 - Se også:stjernebilde

 
borgerlig skumring (borgerlig tussmørke)
Borgerlig skumring er perioden når Solen befinner seg mellom 6° og 12° under horisonten.
Relaterte linker:
 - Se også:Skumring
 - Se også:Nautisk skumring
 - Se også:astronomisk natt

 
Brahe, Tycho (1546-1601)
Dansk astronom (også kjent som Tyge Ottesen) hvis presise observasjoner dannet grunnlaget for Keplers lover om planetenes bevegelser.
Relaterte linker:
 - Se også:baneelementer
 - Se også:astronom

 
Braun, Wernher von (1912-77)
Tyskamerikansk rakettkonstruktør. I perioden 1937-45 var han teknisk sjef for utviklingen av den tyske V-2 raketten i Peenemunde ved Østersjøen. Spilte senere en avgjørende rolle i utviklingen av det amerikanske romprogrammet.
Relaterte linker:
 - Se også:Apollo

 
brennpunkt (fokalpunkt)
Lysstråler som kommer inn parallelt med teleskoprøret samles til et punkt i brennpunktet.
Relaterte linker:
 - Se også:Teleskop (stjernekikkert)

 


brennvidde (fokallengde)
For en enkel linse eller et speil (refraktor eller newtonteleskop) er det avstanden fra linsen eller speilet til brennpunktet. For mer kompliserte teleskoper (f.eks. Cassegrain) er det en beregnet størrelse som er oppgitt av fabrikanten. Brennvidden til teleskopet bestemmer størrelsen av bildet ved fotografering. Lang brennvidde gir stort bilde. Ved visuell bruk bestemmes teleskopets forstørrelse av forholdet mellom teleskopets og okularets brennvidder. Brennvidden bestemmer sammen med diameteren til teleskopets åpning også lysstyrken i bildet.
Relaterte linker:
 - Se også:Teleskop (stjernekikkert)
 - Se også:cassegrainteleskop
 - Se også:Newton reflektor
 - Se også:Newton-teleskop (NT)
 - Se også:Newton-fokus
 - Se også:Schmidt-Cassegrain teleskop (SCT )

 
brune dverger
Stjerner som har for lite masse til at kjernefusjon kan startes i stjernens kjerne. Hvis stjernens masse er mindre enn ca. 0,08 solmasser (tilsvarende 84 Jupitermasser eller ca. 1,7x1027 kg), vil ikke tettheten og temperaturen i kjernen være tilstrekkelig til å sette i gang en kjernefusjon med omdannelse av hydrogen til helium Disse stjernene eksisterer i et stort antall i Universet, men har vært svært vanskelige å oppdage fordi de utstråler svært lite lys. Brune dverger som sender ut nok lys til at de kan observeres er unge stjerner, bare noen ti talls millioner år gamle og med overflatetemperaturer opp mot 2000 K. Etter hvert vil temperaturen synke og stjernene bli usynlig. Den første brune dvergen, Gliese 229B, ble funnet i 1994 med femmeters teleskopet på Mt. Palomar, og ble bekreftet av Hubbleteleskopet året etter. Den har en masse på mellom 20 og 50 ganger Jupiters, og har en atmosfære som ligner Jupiters, blant annet inneholdende metan. Denne brune dvergen kretser rundt en rød dverg, Gliese 229A. Systemet befinner seg i en avstand på 19 lysår fra Solen.
Relaterte linker:
 - Se også:dvergstjerner
 - Se også:Planet

 
bueminutt
En enhet som angir vinkelavstand - 1/60 av en grad. Månens utstrekning på himmelen er ca. 30'. Skrivemåte: 1 bueminutt skrives 1'.

 
buesekund
Et uttrykk for vinkelavstand 1/60 av et bueminutt eller 1/3600 del av en grad. Jupiters utstrekning på himmelen er 30,4" når den er lengst fra Jorden og ca. 50"når den er nærmest Jorden. Notasjon: 1 buesekund skrives 1" (må ikke forveksles med tommer som har samme notasjon).

 
buesekund pr. piksel (arcseconds per pixel)
Uttrykk for oppløsning. Oppløsningen er gitt ved teleskopets brennvidde og CCD-kameraets pikselstørrelse eller hvor stor del av himmelen hver enkel piksel kan se.
Relaterte linker:
 - Se også:Teleskop (stjernekikkert)
 - Se også:astrofotografering
 - Se også:Okular, (Ocular, Eyepiece)
 - Se også:brennvidde (fokallengde)

 
bulge
Sentral utbuling i spiralgalakser. Inneholder svært mange stjerner av både populasjon I og II.
Relaterte linker:
 - Se også:galaktisk bulge (galaktisk utbuling)

 
bundet rotasjon
Et himmellegeme som går i omløp rundt et annet sies å ha bunden rotasjon hvis det hele tiden viser den samme siden til det andre legemet. Dette vil si at rotasjonstiden er nøyaktig lik omløpstiden. Månen har bunden rotasjon til Jorden.

 
Butcher-Oemler-effekten
Galaksehoper på store avstander viser en stadig større andel av galakser med blå farge. Dette forklares med at det pågår en aktiv prosess med dannelse av stjerner.

 
Tilrettelagt av Andreas Øverland