A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 

Trener astronauter for fremtidige romferder og ligger i Køln, Tyskland.

Føtt den 28. desember 1882 i England. Han ble professor i Cambridge i 1913 og sjef for observatoriet i 1914. Eddington var på dette tidspunktet regnet som verdens nest fremste autoritet på relativitetsteorien, nest etter teoriens skaper, Albert Einstein. Han ledet sammen med Frank Dyson solformørkelsesekspedisjonen i 1919 som bekreftet den generelle relativitetsteoriens forutsigelse om at materie bøyer lysstråler. Eddington var en stor opponent mot alle teorier om svarte hull, noe som førte til en langdryg konflikt med Chandrasekhar og hans teori om dvergstjerners maksimale masse. Arthur Stanley Eddington døde 22. november 1944.

En tabell som gir posisjoner for astronomiske objekter ved utvalgte tidspunkter gjennom en periode.

Et legemes forflytning på himmelen som følge av dets bevegelse i forhold til vårt solsystem.

Tysk-amerikansk fysiker, utviklet de spesielle og generelle relativitetsteoriene som sammen med kvantemekanikken danner grunnlaget for den moderne fysikken. Albert Einstein ble i 1900 uteksaminert ved høgskolen i Zurich som lærer i fysikk og matematikk for den videregående skolen. Fra 1902 til 1909 arbeidet han som kontorist ved patentkontoret i Bern. På fritiden beskjeftiget han seg med problemer i fysikk, og i 1905 fremsatte han sine tre revolusjonerende teorier; teorien om fotoelektrisk effekt, teorien om brownske bevegelser og den spesielle relativitetsteorien. Albert Einstein fikk nobelprisen i fysikk 1921 for to arbeidene han utga i 1905. Om det tredje verket fra dette året, som gjaldt hans spesielle relativitetsteori som postulerte at lysets hastighet er konstant i vakuum, og at fysikkens lover er like i alle referanserammer, presiserte Nobelkomiteen at denne ikke hadde bidratt til deres valg av Einstein som prisvinner, noe som sett i ettertid er svært oppsiktsvekkende. Heller ikke den generelle relativitetsteorien, som ble publisert i 1915, var med i begrunnelsen. Resten av sitt liv arbeidet han uten å lykkes med å søke etter en enhetlig feltteori, som skulle forene hans relativistiske gravitasjonslover med elektromagnetismen.

En teoretisk modell for universets ekspansjon som ble lansert av Einstein og de Sitter i 1932. Modellen beskriver et homogent univers med kritisk tetthet, uten vakuumenergi eller stråling og ingen kurvatur. Denne modellen beskriver et evig ekspanderende flatt (euklidsk) univers. Selv om gravitasjonen vil bremse ekspansjonen vil oppbremsingen aldri stoppe ekspansjonen helt. Oppbremsingen går mot null når tiden går mot uendelig. Omtales også som SCDM, standard kald mørk materie (Standard Cold Dark Matter).

Hvis lyskilden som observeres befinner seg presist bak en gravitasjonslinse, så vil lyset fra kilden bli avbøyd rundt gravitasjonslinsen, slik at den trer frem som en einsteinring. Denne effekten ble forutsagt av Albert Einstein.

Et statisk univers som verken ekspanderer eller trekker seg sammen. Einstein introduserte en frastøtende kraft i form av en kosmologisk konstant som nøyaktig avbalanserte virkningen av gravitasjonskraften.

Begrep innen teoretisk astrofysikk. Albert Einstein og Nathan Rosen utarbeidet en modell med utgangspunkt i ring-singulariteten til et svart hull av Kerr-typen kunne gi en portal (ormehull) til andre deler av rom-tiden (spacetime). Beklageligvis for den som reiser gjennom dette ormehullet, så vil det bli en enveisbillett.

Materialet på eller under overflaten av himmelobjekter (som måner eller planeter) som blir kastet ut ved et nedslag av en stor meteor, og som så blir spredt rundt kollisjonsstedet. Ejecta avslører seg som regel ved en lysere farge enn den omgivende overflaten.

Solens bane mellom stjernene på himmelen i løpet av året. Ekliptikken er Solens bane på himmelkulen. Vi kan også betrakte den som skjæringslinjen mellom himmelkulen og Solens baneplan rundt Jordens, som er det samme som Jordens baneplan rundt Solen.

Eksentrisiteten til en ellipse sier hvor mye den avviker fra en sirkel. For en ellipse er verdien for e alltid mindre enn 1, mens den er null for en sirkel. Jo nærmere verdien for e er 1, jo mer avlang er ellipsen. En ellipse har to brennpunkter, hvor avstanden fra sentrum til brennpunktene er store halvakse a multiplisert med eksentrisiteten e. For en planet er det slik at planeten beveger seg i en ellipse med stjernen i det ene brennpunktet. Dette er Keplers første lov om planetenes bevegelser. Strengt tatt beveger de seg begge rundt massesenteret, men stjernen har så stor masse at den vil være svært nær brennpunktet.

Biologi som omhandler utenomjordisk liv.

Uttrykk for absorpsjonen av lys fra en stjerne når lyset fra den passerer gjennom atmosfæren. Absorpsjonen svekker stjernens lysstyrke. Denne effekten er minst for stjerner som står høyt på himmelen, og øker mot horisonten hvor absorpsjonen er svært tydelig. Absorpsjonen avhenger blant annet av lysets bølgelengde og atmosfærens temperaturfordeling og sammensetning (blant annet støv-, ozon- og fuktighetsinnhold). Ved lav høyde vill mye av det blå lyset bli absorbert. Ved fargeeksponeringer kan en kompensere for denne effekten ved å øke eksponeringstiden ved fotografering i det blå området.

Objekter som ikke tilhører vår egen galakse, Melkeveien.

Planeter som går i baner rundt andre stjernesystemer. De fleste ekstrasolare planeter som er oppdaget pr. 2001 er kjempeplaneter på størrelse med Jupiter. Flere av disse planetene går i baner svært nær morstjernen, og med omløpstider på bare noen dager. Disse planetene er oppdaget ved hjelp av svært nøyaktige dopplermålinger av stjernens slingring på grunn av gravitasjonspåvirkning av planetene. Foreløpig er instrumentene ikke i stand til å registrere planeter ned til Jordens størrelse. Observasjoner frem til i dag tyder på at planeter rundt stjerner er vanlig.

En oppstilling av teleskoper på en montering som består av to akser, hvor den ene peker mot himmelpolen og beveger seg langs himmelekvator (timeaksen), mens den andre aksen beveger seg vinkelrett på timeaksen og benyttes til å stille inn teleskopets deklinasjon. Med en riktig polinnstilling og motordrift i timeaksen, vil teleskopet kompensere for jordrotasjon. Ekvatorialmonteringer finnes i to hovedtyper:
Gaffelmontering: Her er teleskopet festet til en gaffel som roterer om polaksen. Egner seg for kompakte teleskoper som Scmidt-Cassegrain og Maksutov-Cassegrain.
Tysk ekvatorialmontering: Her dreier teleskopet seg rundt et felles balansepunkt for time- og deklinasjonsaksen. Egner seg for refraktorer og reflektorer med lange teleskoprør. Teleskopets vekt må avbalanseres med motvekt på motsatt side av balansepunktet.

UV-stråling produsert i den øvre atmosfæren til gassplanetene Jupiter, Saturn og Uranus av høyenergipartikler i planetenes magnetosfærer.

Alle typer stråling som består av bølger av oscillerende elektriske og magnetiske felter. Regnet fra kort frekvens (lang bølgelengde og lav energi) til rask frekvens (kort bølgelengde og høy energi) har vi: radiobølger, infrarødt lys, synlig lys, ultrafiolett lys, røntgenstråling og gammastråling. Disse frekvensene utgjør det elektromagnetiske spekteret, hvorav den lille delen for synlig lys utgjør det synlige spekteret.

En av fysikkens fire grunnkrefter. Den er beregnet til å være 1042 ganger kraftigere en gravitasjonen. Den virker mellom atomer og er den dominerende kraften i alt stoff her på jorden. Den påvirker og påvirkes av elektrisk ladede partikler.

Elementærpartikkel som finnes i alt stoff som er negativt ladet. Normalt vil elektronet kretse rundt en atomkjerne, men den kan også eksistere som fri partikkel.

Enhet for energimengde som gjerne brukes i forbindelse med kjernereaksjoner og atomfysikk. 1 eV = den energien et elektron får når det akselereres gjennom et potensialfelt på 1 volt = 1,602 × 10^-19 joule.

Galakser som er runde eller elliptiske i formen.

Den målte vinkelavstanden mellom sentrum av et himmelobjekt og sentrum av Solen.

Kjempestort stjernebilde som strekker seg helt fra himmelekvator i nord (rett under Tyren) til 58° sydlig himmelbredde. Den delen av Elven som er synlig fra Norge inneholder ikke noen spesielt interessante objekter for vanlige hobbyastronomer. Hovedstjernen, Alchenar (α Eridani, 0,45 mag.), befinner seg helt nede på 57° sydlig himmelbredde.

En enkelt lys spektrallinje i et kontinuerlig eller diskontinuerlig spektrum.

Et spektrum som inneholder emisjonslinjer.

Gasståke som lyser ved å sende ut (emittere) lys. Tåken fanger opp (absorberer) lys fra en eller flere nærliggende stjerner, og sender det ut igjen med samme energi (farge) som den energien den fanget opp fra stjernen eller ved flere energier (og dermed farger) som til sammen er lik den energien den fanget opp fra stjernen.

Energifluks er energi pr. tidsenhet og arealenhet (J/sm² = W/m²). Luminositeten til et objekt er energiutsendelse pr tidsenhet (J/s = W). Luminositeten er derfor lik energifluksen summert over hele flaten.

Enhjørningen strekker seg over himmelens ekvator mellom Orion og Lille hund. Den klareste stjernen i stjernebildet er α Monocerotis (mag. 3,9) Interessante objekter for en prismekikkert er de åpne stjernehopene M50, NGC 2232, NGC 2244 og NGC 226. Stjernebildet står høyest på himmelen januar og februar.

På grunn av entropi kan vi forklare hvorfor naturgitte spontane prosesser alltid går en vei. Mange av de prosessene i naturen som er tillatt i følge termodynamikkens 1. lov, er aldri blitt observert som en spontan prosess i naturen. Et par kjente eksempler er: At gass i en beholder aldri spontant samler seg i et hjørne av beholdere. Eller at varme aldri beveger seg fra en kald hånd til en varm hånd, slik at den kalde hånden blir kaldere og den varme hånden blir varmere.
Ved betraktning av spontane prosesser i naturen er egenskapen entropi innført:
- Alle spontane (irreversible) prosesser fører til økt uorden i universet.
- Energi omdannes i spontane prosesser slik at energien ender opp i en mere uorden.
- Ved likevekt har entropien nådd sin maksimale verdi.
- For reversible prosesser er den totale entropiendringen i naturen lik null.
Termodynamikkens 2. lov: Alle spontane prosesser fører til en økning i universets totale entropi.

I det geosentriske verdensbildet tenkte en seg at planetene i store trekk beveget seg i sirkler (episykler) og at disse episyklene igjen beveget seg i sirkulære baner rundt Jorden. På denne måten kunne en forklare det forhold at noen av planetene i korte perioder gikk baklengs (retrograd bevegelse) på himmelen.

Se vårjevndøgn (vernal equinox) og høstjevndøgn (autumnal equinox).

Variable stjerner med varierende grad av eksplosjoner og erupsjoner på overflaten. Disse kan gi opphav til f.eks. kraftig flare i flarestjerner og gigantiske utbrudd i form av novaer.

Se unnslippingshastighet.

Planetarisk tåke i Tvillingene som ble oppdaget av William Herschel i 1787. Den har fått navnet fordi noen personer synes at gassen rundt stjernen i relativt store kikkerter likner et eskimoansikt .

Europeisk prosjekt med hovedkontor utenfor München i Tyskland. ESO har en rekke store teleskoper i Chile. Teleskopene benyttes til å studere den sydlige himmelkulen.

Ansvarlig for den operative kontrollen av ESAs satellitter i bane rundt Jorden og ligger i Darmstadt, Tyskland.

Ansvarlig for å samle, lagre og distribuere satellittdata til ESAs samarbeidspartnere. Hovedkvarteret ligger i Frascati, Italia.

Utvikling og designavdeling for det fleste av ESAs romraketter og ligger i Noordwijk, Nederland.

Et tenkt medium som lys, stjerner og galakser beveger seg igjennom. Eteren skulle da være rommet. Bakgrunnen for innføringen av begrepet eter var at man ut fra tidligere erfaring alltid hadde erfart at bølger forplantet seg via et medium som luft, vann, metall osv. Ut fra dette mente man at elektromagnetiske bølger også måtte ha sitt medium som bølgene forplantet seg gjennom. I dag har man forlatt tesen om eter som et medium som f.eks. lys beveger seg igjennom.

En geometrisk modell for Universet hvor en tenker seg at parallelle linjer ikke vil krysse hverandre.

ESA er Europas portal til verdensrommet. Formålet er å utvikle et europeisk romprosjekt og sikre at resultatene fra investeringer kommer befolkningen i Europa til gode. ESA har i dag 15 medlemsland (inkludert Norge) og hovedkvarteret er i Paris. Følgende er de viktigste institutisjonene: ESO, ESOC, ESRIN, ESTEC og EAC

Se ekspanderende univers.

Se utenomjordisk.