Astronomisk ordliste - F

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 
f-ratio (åpningsforhold)
Se åpningsforhold (f-ratio)

 
faculae
Lyse strukturer på solens overflate som er noe varmere eller kaldere enn solens øvrige fotosfære. Disse strukturene finnes alltid i tilknytning til solflekker. Faculaer vill være lettest synlige mot solranden og varer normalt en ca. 15 dagers tid.
Relaterte linker:
 - Se også:Sola

 
fahrenheit (F)
I noen engelsktalende land benyttes fahrenheit som enhet på temperatur i stedet for celsius. I offisielle meteorologiske meldinger skal celsius alltid brukes. Ved omregning fra fahrenheit til celsius brukes formelen C = (5/9) × (F-32). Eks.: 32°F = (5/9) × 0 = 0°C.
Relaterte linker:
 - Se også:celsius (C)

 
fakler
Fenomen på Solen. Langs randen fremtrer de som fakkelliknende strukturer, på solskiven som lyse flekker på overflaten. Faklene har sitt utspring i Solens fotosfære.
Relaterte linker:
 - Se også:Sola
 - Artikkel om høstshow på Sola

 
fargeindeks
Differansen mellom størrelsesklassen for en stjerne eller et annet objekt målt i lys fra to forskjellige spektralområder, f.eks. ultrafiolett minus blått som kalles U-B-fargeindeks. Fargeindeksen er et direkte mål for en stjernes farge og dermed dens temperatur. De fargene som brukes mest i fargeindekser er U (ultrafiolett), B (blå -fotografisk) og V (gul -visuell). Tidligere kun brukt om differansen mellom fotografisk og visuell (fotovisuell) størrelsesklasse, altså B-V-fargeindeks. Fargeindeksen er pr. definisjon satt lik null for stjerner med spektralklasse A0 som er hvite stjerner (f.eks. Vega).
Relaterte linker:
 - Se også:Spektralklasse (Spektraltyper stjerner)
 - Se også:Størrelsesklasse
 - Se også:Ultrafiolett lys
 - Se også:U-B fargeindeks

 
Fastar
En modifikasjon av bestemte modeller av merket Celestron som muliggjør montering av CCD-kameraer i front av teleskopet. Ved å fjerne sekundærspeilet og erstatte denne med en spesiallinse med holder for CCD-kameraet, oppnår en to fordeler. Nødvendig tid for eksponering reduseres betraktelig ved å kunne fotografere ved så lave blendertall som f/2. Dessuten kan en avfotografere et stort felt (FOV) ved hjelp av rimelige kameraer med små CCD-brikker.
Relaterte linker:
 - Se også:Reflektor (Speilkikkert/Speilteleskop)
 - Se også:CCD-kamera

 
feltrotasjon (field rotation)
En effekt som oppstår når et teleskop ikke er tilstrekkelig polarinnstilt. Effekten kommer best til syne ved å fotografere i altasimut-oppstilling for Schmidt-Cassegrain-teleskoper. Allerede ved eksponeringstider på ca. 1 minutt vil en tydelig kunne se spesielt i ytterkanten av bildet at stjernene avbøyes i sirkler rundt sentrum av feltet. Denne effekten kan avhjelpes med å feste kameraet til en «field de-rotator» (produsert av Meade) ved fotografering i altasimut-oppstilling. Den beste måten å unngå effekten på er å stille opp teleskopet i ekvatorialposisjon ved hjelp av en wedge (kile) slik at teleskopet og jorden vil rotere langs den samme aksen.
Relaterte linker:
 - Se også:Poloppstilling (Polar Aligment)
 - Se også:astrofotografering
 - Se også:Schmidt-Cassegrain teleskop (SCT )
 - Se også:Wedge
 - Se også:ekvatorialmontering
 - Se også:altasimut

 
feltteori (field theory)
En teori for å beskrive hvordan krefter overføres fra et partikkel til et annet via et felt (field) som fyller rommet mellom to partikler. I feltteorier vill alle partikler være omgitt av et felt, og partiklene, eks. elektroner, blir også i disse teoriene beskrevet som energikonsentrasjoner i feltet. Dette feltet tilegnes også den egenskapen at det skaper og tilintetgjør kortlivede partikler som overfører krefter fra et elektron til andre partikler.
Relaterte linker:
 - Se også:elektron

 
field of view
Se synsfelt (field of view, FOV)

 
field-stop (feltblender)
Plate med en åpning som begrenser synsfeltet i et optisk instrument. Eksempler er filmporten i et kamera som begrenser størrelsen på bildet. På samme måte vil CCD-brikken virke som feltblender da den i seg selv begrenser synsfeltet. I okularer finnes er det en plate med sirkulær åpning ytterst i synsfeltet som fungerer som feltblender.

 
fiksstjerner
Stjerner som tilsynelatende står i ro i forhold til hverandre, kalles fiksstjerner i motsetning til vandrende (planeter) stjerner. Betegnelsen var mye i bruk i tidligere tider, da den eneste kjente forskjellen mellom planetene og stjernene var at stjernene stod stille på himmelhvelvingen.
Relaterte linker:
 - Se også:Planet
 - Se også:himmelhvelvingen

 
filament
Trådlignende formasjon av kjølig gass som henger over fotosfæren ved hjelp av magnetfelter. Filamenter sett fra siden, mot den mørke himmelen, kalles protuberanser.
Relaterte linker:
 - Se også:Sola
 - Se også:Protuberans

 
filter
Linse eller tilsvarende som monteres i lysgangen til et teleskop for å blokkere ut visse bølgelengder slik at det objektet som observeres skal fremtre tydeligere. Filtre kan slippe igjennom kun noen få utvalgte områder i spekteret, eller de kan blokkere visse deler av spekteret. Valg av filter avhenger av hva man ønsker å oppnå. Det finnes i hovedsak tre typer filtre og disse er:

Light Pollution Reduction filter (LPR) (omtales også som «broad band»-filtre): Dette er bredbånd-filtre som slipper igjennom alt lys bortsett fra noen smale områder som er karakteristiske for vanlig belysning fra gatelys osv. Disse filtrene har spesielt god effekt på observering av gasståker som f. eks. Oriontåken M42 og andre tåker. Effekten er ikke så god på stjernehoper og galakser. Populære filtre på markedet er: Lumicon Deep-Sky, Meade Series 4000 Broadband og Celestron LPR.

«Narrow-Band Nebula»-filter: Disse filtrene er først og fremst designet for å bruke mot emisjonståker (gasståker). Disse filtrene tillater bare de lyse emisjonslinjene fra oksygen III, hydrogen β og bølgelengder mellom H-β og OIII i å slippe igjennom. Filtrene øker kontrasten ved å formørke bakgrunnsbelysningen betraktelig uten å viske ut detaljer i gasståkene. Noen tilgjengelige filtre på markedet er: Lumicon UHC , Orion Ultrablock og Meade series 4000

Narrowband (smalbånd). Linjefiltre: Dette er filtre som bare slipper igjennom en eller to spektrallinjer fra gasståker, for eksempel oksygen III og hydrogen β. Disse spesialfiltrene som f. eks. Lumicon Oksygen III-filtre bringer fram detaljer i planetariske tåker og gasståker som det er vanskelig å se uten slike spesialfiltre. En annen type av disse filtrene er Lumicon H-β. Som navnet indikerer, er det bare emisjonslinjer fra hydrogen som slipper igjennom. Effekten av disse filtrene er gode på Hestehodetåken, Kokongtåken og noen andre tåker. Hvis man bare har råd til ett stk. filter, kan Lumicon UHC eller Orion Ultrablock anbefales. Har du råd til to, kan du supplere med eks. Lumicon OIII. Det er ellers meget viktig med et godt tilpasset nattsyn når disse filtrene benyttes. Filtrene gjør ikke objektene lysere, snarere tvert imot, men de øker kontrasten slik at det er lettere å se detaljer.


 
finder scope
Se søkekikkert (finder scope)

 
fireball
Se ildkule (fireball)

 


Firfislen (Lacerta, Lac)
Et lite stjernebilde mellom Svanen og Andromeda. Stjernebildet strekker seg inn i melkeveibåndet og dens sagtakkete mønster av mag. ca. 4,5-stjerner kan være litt vanskelig å identifisere. Stjernebildet inneholder ingen interessante objekter for observatører med amatørteleskoper, men to åpne stjernehoper NGC 7209 og NGC 7243 egner seg bra for en prismekikkert. Stjernebildet står høyest på himmelen i september-oktober.
Relaterte linker:
 - Se også:Svanen (Cygnus, Cyg)
 - Se også:Stjernehoper (Cluster)
 - Se også:stjernebilde
 - Se også:Andromeda (And)
 - Se også:åpen stjernehop

 
first quarter Moon (første kvarter)
Se Månefaser

 
Fiskene (Pisces)
Stjernebildet tilhører dyrekretsen og ligger mellom Vannmannen og Væren. Stjernebildet har ingen klare stjerner, men en prismekikkert rettet mot hodet til Den sydlige fisken vil vise en rekke stjerner rundt mag 6 omkretset av en sirkel med 7 stjerner rundt mag 4 til 5. Med et lite teleskop kan spiralgalaksen M74 observeres, samt at dobbeltstjernene ψ (psi) Piscium (30 buesekunder), ζ (zeta) Piscium og ψ-1 (psi-1) Piscium (23 buesekunder) kan adskilles. Pisces står høyest på himmelen i oktober til november.
Relaterte linker:
 - Se også:Dobbeltstjerne
 - Se også:Vannmannen (Aquarius, Aqr)
 - Se også:stjernebilde
 - Se også:Væren (Aries, Ari)
 - Se også:Den sydlige fisken (Piscis Austrinus, PsA)

 
FITS (flexible image transport system)
Standard filformat for astronomiske CCD-bilder. FITS-bilder angis med filtype som FTS, FIT, eller FITS.
Relaterte linker:
 - Se også:CCD-kamera

 
fjerne objekter
Se deep-sky-objekter (fjerne objekter)

 
flare
Et plutselig lokalt utbrudd på solens fotosfære eller kromosfære som kan vare i minutter eller timer. Utbruddet forårsaker vanligvis utkasting av gass i hastigheter over 1000 km/s Utbruddene opptrer vanligvis innenfor kompliserte solflekkgrupper. Det sendes ut store mengder ultrafiolett stråling og elektrisk ladde partikler fra flareområder. Kun de sterkeste flarene er synlige i den delen av spekteret som øyet kan se.
Relaterte linker:
 - Se også:Sola
 - Se også:Ultrafiolett lys
 - Her kan du lese mer om bl.a. flarer

 
flarestjerne (flare star)
Svake røde stjerner med synlig forandringer i lysstyrken på grunn av eksplosjoner (flarer) på stjernens overflate (fotosfæren). Flarer observeres også på Solen, men da denne er mye lysere, vil ikke effekten bli tilsvarende fremtredende som på røde dvergstjerner. Energien som blir frigjort er så stor at den får den røde dvergstjernen til å lyse opp. Disse utbruddene er kortvarige og avtar etter noen minutter.
Relaterte linker:
 - Se også:Lysstyrke( Magnitude)
 - Se også:Sola
 - Se også:flare

 
flash spectrum
Emisjonsspektrum av kromosfæren som blir synlig et par sekunder under en total solformørkelse når Månen har dekket fotosfæren, men ikke dekker kromosfæren.
Relaterte linker:
 - Se også:kromosfære
 - Se også:Månen
 - Se også:Sola

 
flatfield (flattfelt)
Teknikk for å korrigere råeksponeringen for feil ved optikken i form av støv, ujevn belysning av objektivet og systematiske feil ved pikslene. Flatfield tas med eksakt samme fokus, men mot skumringshimmelen eller helst mot en jevn hvit skjerm av stoff. Ved å beherske teknikken med flatfield sammen med mørkestrømsbilde (dark frame) eller egenstøybilde (bias frame) vil en få maksimalt ut av råmaterialet, uten å overføre bildefeil til sluttresultatet. Ved eksponeringer under svært mørk himmel og med et optisk system uten vignetteringsfeil, anses ikke flatfield å være så viktig.
Relaterte linker:
 - Se også:Mørkestrømsbilde (Dark frame)
 - Se også:bias frame (egenstøybilde)

 
flathetsproblemet
Et paradoks gitt ved at det er en uendelig muligheter for at massetettheten i universet gir et åpent univers og tilsvarende uendelig muligheter for at universet med tiden vil lukke seg. Hvis det er en uendelighet av andre muligheter, hvorfor tyder massetettheten på at universet er i en mellomtilstand mellom disse to? Et flatt univers
Relaterte linker:
 - Se også:Universet, (eller alt som eksisterer)
 - Se også:Mørk materie (Dark matter)
 - Se også:Masse
 - Se også:flatt univers
 - Se også:åpent univers

 
flatt univers
En modell av Universet hvor Universets gjennomsnittlige tetthet er kritisk. Universets utvidelse vil gradvis bli bremset opp av den gjensidige virkningen av tyngdekreftene fra materien i Universet. Det vil imidlertid ta uendelig lang til før ekspansjonen stopper helt.
Relaterte linker:
 - Se også:Universmodeller
 - Se også:Universet, (eller alt som eksisterer)
 - Se også:Masse
 - Se også:Tyngdekraft
 - Se også:åpent univers

 
flocking paper (antireflekspapir)
Papir med flosset, matt overflate for å blende av strølys i optiske instrumenter. Velurpapir.
Relaterte linker:
 - Se også:diffraksjonsringer

 
Fluen (Musca, Mus)
Musca ligger i Melkeveien syd for Kentauren og Sydkorset og er ikke synlig fra Norge
Relaterte linker:
 - Se også:stjernebilde
 - Se også:Kentauren (Centaurus, Cen)
 - Se også:Sydkorset (Crux, Cru)
 - Se også:Melkeveien

 
fluks
Intensitet. Mål på hvor stor effekt lyset fra f. eks. Solen avsetter på en detektor. En kan også bruke begrepet om hvor stor effekt en stjerne utsender pr. areal ved stjernens overflate. Fluksen defineres som: F = effekt/areal = W/m2.
Relaterte linker:
 - Se også:Sola

 
fluorescens
Absorpsjon av lys i en bølgelengde og reemisjon av det i en annen; spesielt omforming av ultrafiolett lys til synlig lys. Mekanismen er at lys med høy energi (kort bølgelengde) flytter elektroner opp i et høyere energinivå når f.eks. ultrafiolett lys absorberes. Elektronet faller senere inn til grunnivået igjen, men ofte via mellomliggende energinivåer. Et lyskvant (foton), med energi lik energiforskjellen mellom de to nivåene, sendes ut hver gang elektronet flytter seg til et lavere energinivå. Noen av disse overgangene kan gi lys i den synlige delen av spekteret, mens andre kan være i den ultrafiolette eller infrarøde delen av det elektromagnetiske spektrum. Resultatet er, i dette tilfellet, omforming av ultrafiolett lys til både synlig lys og annen elektromagnetisk stråling; dvs fluorescens. Se også Rydbergs formel hvor fluorescens f.eks. vil være om absorpsjon skjer via en høyere lymanovergang (n minst lik 3) og reemittering skjer via en eller flere balmeroverganger.
Relaterte linker:
 - Se også:Rydbergs formel
 - Se også:lymanserien
 - Se også:infrarød stråling (IR-stråling)
 - Se også:Ultrafiolett lys
 - Se også:elektron
 - Se også:balmerlinjer (Balmer lines)

 


Flygefisken (Volans, Vol)
Lite stjernebilde som ikke kan sees fra Norge.
Relaterte linker:
 - Se også:stjernebilde

 
focal extender
Relaterte linker:
 - Se også:barlowlinse

 
focal length (fokuslengde)
Se brennvidde (fokallengde)

 
focal ratio (f-ratio)
Se åpningsforhold (f-ratio)

 
focal reducer (FC )
Brukes i hovedsak ved CCD-fotografering for å redusere teleskopets brennvidde slik at en oppnår kortere eksponeringstider og større fotografisk felt. En kan oppnå å redusere brennvidden med en faktor på 0,33 for enkelte focal reducere. For visuelt bruk bør en ikke bruke focal reducere med lavere faktor en 0,63-0,75 da en ellers vil få fortegninger i bildets ytterkanter.
Relaterte linker:
 - Se også:brennvidde (fokallengde)
 - Se også:astrofotografering

 
fokus, fokalplan
Se brennpunkt (fokalpunkt)

 
fokuser
Innretning på et teleskop som kan skyve okularet inn eller ut slik at bildet blir skarpt.
Relaterte linker:
 - Se også:Okular, (Ocular, Eyepiece)

 
forbudt linje (spektrallinje)
En spektrallinje som skyldes en lite sannsynlig overgang i atomer. Spesielt i gass med svært lav tetthet, men høy temperatur kan disse overgangene være viktige. I slik gass får atomene ligge i ro i lang tid uten at de kolliderer med andre atomer. Et kjent tilfelle er en linje som befinner seg i den grønne delen av spekteret. Lys fra dobbeltionisert oksygen vil avgi disse forbudte linjene i lyspekteret. Karakteristiske linjer fra lys fra planetariske tåker .
Relaterte linker:
 - Se også:Planetarisk tåke  (Planetary Nebula)
 - Se også:Spektrallinje
 - Se også:fluorescens

 
fork mount (gaffelmontering)
Se gaffelmontering (fork mount)

 
formørkelse (eclipse)
Relaterte linker:
 - Se også:Måneformørkelse
 - Se også:Solformørkelse
 - Se også:Formørkelsesvariable stjerner
 - Se også:Okultasjon

 
formørkelsesvariable stjerner
Formørkelsesvariable stjerner består av to stjerner som går i bane rundt hverandre på en slik måte at de to vekselsvis kommer i veien for hverandre sett fra Jorden. Lysstyrken faller under formørkelsen, spesielt når stjernen med størst lysstyrke på overflaten (varmeste) formørkes av den 'mørkeste' (kjøligste) stjernen. Dette kalles primærformørkelse, mens det kalles sekundærformørkelse når den 'mørkeste' stjernen formørkes av den 'lyseste'. Vanligvis dekker ikke stjernene hverandre helt. Det er store forskjeller i periode og lysfall fra et system til et annet. Oppførselen til hvert enkelt system er imidlertid svært regelmessig med mindre minst en av stjernene er ekte variabel. Det er tre hovedtyper av formørkelsesvariable stjerner; algoltypen, ? Lyrae-typen og W Ursa Majoris-typen. Algoltypen er den mest vanlige. En type binære stjerner, med stor innbyrdes avstand relativt til dens diameter. Synslinjen fra jorden ligger svært nær det innbyrdes baneplanet, slik at de periodisk formørker hverandre. Lyskurven fra disse vil vise en primær og en sekundær formørkelse da henholdsvis den lyssvake og den lyssterke formørkes.
Relaterte linker:
 - Se også:Dobbeltstjerne
 - Se også:W Ursa Majoris stjerner
 - Se også:Beta Lyrae-stjerner
 - Se også:algolstjerner
 - Mer om formørkelsesvariable stjerner

 
fortegning
Aberrasjon hvor forstørrelsen varierer med stedet i synsfeltet. Oftest slik at forstørrelsen øker eller avtar fra sentrum og ut mot kanten av synsfeltet. Denne aberrasjonen er også opphav til «Kidney Bean»-effekt som kan være plagsom når man bruker okularer med svært stort apparent synsfelt.
Relaterte linker:
 - Se også:Okular, (Ocular, Eyepiece)
 - Se også:aberrasjon (fargeavvik)
 - Se også:apparent felt

 
fotografisk magnitude
Magnituden av et objekt målt på en tradisjonell fotofilm-emulsjon. Fotofilm er noe mer følsom for det blå lysspektret enn vårt øye. Ved hjelp av filtere og spesielle fotoemulsjoner kan en oppnå en fotovisuell magnitude som er lik vårt eget øye.
Relaterte linker:
 - Se også:Størrelsesklasse
 - Se også:filter

 
fotometer
Et apparat for å bestemme et himmelobjekts lysstyrke. Sammen med forskjellige fargefiltre kan en måle objektenes lysstyrke ved forskjellige bølgelengder. Enkelte CCD-kameraer kan med hjelpemidler brukes til dette.
Relaterte linker:
 - Se også:Størrelsesklasse
 - Se også:filter

 
fotometri
Måling av lysintensiteten totalt eller på forskjellige bølgelengder. Dette brukes bla. til å anslå temperaturen på stjerner. Her vil da toppen på intensitetskurven representere temperaturen: Jo nærmere blått lys, jo varmere.
Relaterte linker:
 - Se også:Størrelsesklasse
 - Se også:fotometer
 - Fotometri med CCD-kamera

 


foton
Lyspartikler som beveger seg med lysets hastighet. Fotoner har egenskap som både som partikler og bølger. Bølgelengden avhenger av fotonets energi: Stor energi betyr kort bølgelengde.
Relaterte linker:
 - Se også:Lyshastigheten (c)

 
fotosfæren
Solens overflate, fotosfæren, holder en temperatur på omtrent 5800 K og har en tykkelse på 300-400 km. Mesteparten av det synlige lyset kommer fra fotosfæren, dette er den delen av Solen vi ser. Overflaten er dekket av et irregulært cellemønster, også kalt granulasjon. Periodevis så dannes det også synlige solflekker i denne sonen. Videre utover i solatmosfæren finner vi kromosfæren og deretter koronaen.
Relaterte linker:
 - Se også:Solflekk
 - Se også:kromosfære
 - Se også:Sola
 - Se også:granulasjon

 
fotosyntese
I fotosyntesen bruker grønne planter lyset til å omdanne vann og karbondioksid til karbohydrater (sukker, stivelse).
Relaterte linker:
 - Se også:Sola

 
Foucaults pendel
1851 utførte den franske fysiker Léon Foucault et berømt forsøk i Pantheon i Paris. Tanken var å benytte en pendel til at bevise at jorden roterer. Pendelen bestod av ett lodd hengt opp i en lang snor, slik at det fritt kunne svinge i alle retninger. Jordrotasjonen skaper corioliseffekten som medfører en dreining mot høyre, slik at pendelen langsomt vil endre svingeretning. Når det ser ut til at svingeplanet til en Focaults pendel roterer, er det en illusjon. I virkeligheten er det bygningen som befinner seg på et roterende legeme - Jorda. Dvs. pendelen står stille og Jorda roterer under pendelen. Tiden pendelens svingeplan bruker på å fullført en 360° sirkel avhenger av breddegraden. For Oslo (60 grader nord) bruker pendelen 28 timer på å tegne en full sirkel. På nord- og sørpolen ville pendelen bruke et døgn på å rotere. Mange offentlige vitenskapssentre og universiteter har en lang pendel som svinger fram og tilbake. I fysisk institutt på Universitetet i Oslo henger det en slik pendel.
Relaterte linker:
 - Se også:Jorda (Tellus)

 
FOV (field of view)
Se synsfelt (field of view, FOV)

 
fraunhoferlinjer
Benevnelse på de mørke absorpsjonslinjene i solens spektrum. Oppkalt etter den tyske fysikeren Joseph von Fraunhofer som var den første som studerte disse spektrallinjene. Hans arbeider bidro i avgjørende grad til utviklingen av spektralanalysen.
Relaterte linker:
 - Se også:Spektralanalyse
 - Se også:Spektrallinje
 - Se også:absorpsjonslinjer
 - Se også:Sola

 
Friedmann-univers
Et homogent, isotropisk modell av universet som benytter en ikke-statisk (dvs. enten ekspanderende eller kontrakterende) løsning for Einsteins feltlikninger. Friedmann fant bare en løsning som ga et lukket univers med endelig utstrekning.
Relaterte linker:
 - Se også:Universmodeller
 - Se også:Universet, (eller alt som eksisterer)
 - Se også:Einstein, Albert (1879-1955)
 - Se også:feltteori (field theory)

 
fritt fall (free fall)
Fritt fall er den tilstand en befinner seg i når en går i omkrets rund f. eks. jorden. Under det frie fallet faller et objekt mot jorden med nøyaktig samme hastighet som jorden krummer seg under en. Denne tilstanden kan også oppnås kortvarig ved at eksempelvis et fly settes i en bestemt fluktbane (en parabolsk bane).
Relaterte linker:
 - Se også:Romfart

 
frontbelyst CCD (front-illuminated CCD)
De fleste CCD-kameraene slipper lyset inn via øvre del av overflaten, hvor antiblooming-brønnene og andre mikroelektroniske komponenter er plassert. Noen av de innfallende fotonene blir absorbert av overflaten av disse komponentene og generer ikke elektrisk ladning, slik at det blir et tap av følsomheten i detektoren og spesielt i det blå området.
Relaterte linker:
 - Se også:astrofotografering
 - Se også:bakbelyst CCD (back-illuminated CCD)
 - Se også:CCD-kamera
 - Se også:foton

 
full well capacity
Utrykk for det totale antall elektroner som kan bli lagret i en piksel før den blir mettet. En vanlig benyttet CCD-brikke som eks. Kodaks KAF-serie med ni mikrons piksler kan lagre ca. 85000 elektroner før den blir mettet. Andre typer brikker som SITe 512×512 bakbelyst brikke har mye større piksler (24 mikron) og disse kan lagre 350000 elektroner før de er fulle.
Relaterte linker:
 - Se også:Piksel (Pixel )CCD
 - Se også:bakbelyst CCD (back-illuminated CCD)
 - Se også:CCD-kamera

 
fullmåne
Se Månefaser

 
fusjon
Kjerneprosess der flere lettere atomkjerner slås sammen til en tyngre. Massen av den nydannede kjernen er litt mindre enn summen av massene til de lettere, fordi noe av massen omdannes til energi etter Einsteins berømte formel: E=mc2, der m er massen og c er lyshastigheten. I Solen skjer energiproduksjonen ved at hydrogen omdannes til helium, mens i stjerner med mer masse eller høyere alder, produseres også tyngre elementer.
Relaterte linker:
 - Se også:Sola
 - Se også:Einstein, Albert (1879-1955)
 - Se også:atomkjerne

 
FWHM (halvverdibredde, full width half maximum)
Halvverdibredde. På grunn av aberrasjoner og diffraksjon vil ikke bildet av en stjerne bli et matematisk punkt, men en lysende skive med en viss størrelse. Intensiteten i denne skiven er størst i sentrum og avtar gradvis mot kanten. Den diameteren hvor intensiteten er redusert til halvparten av maksimal intensitet kalles halvverdibredde (FWHM). Denne diameteren kan uttrykkes i mikrometer eller buesekunder.
Relaterte linker:
 - Se også:airy disk
 - Se også:buesekund
 - Se også:aberrasjon (fargeavvik)

 
Føllet (Equuleus, Equ)
Svært lite og ubetydelig stjernebilde rett øst for Delfinen (som er rett øst for Ørnen) og rett vest for søndre, vestre hjørne av Pegasus, fra ca. 2 til 12° nordlig himmelbredde.
Relaterte linker:
 - Se også:stjernebilde
 - Se også:Ørnen (Aquila, Aql)
 - Se også:Delfinen (Delphinus, Del)
 - Se også:Pegasus, Peg (Den Flygende Hest)

 
Føniks (Phoenix, Phc)
Stjernebildet ligger nær den klare stjernen Achernar (mag. 0,4) på den sydlige himmelhalvkulen og kan ikke sees fra Norge.
Relaterte linker:
 - Se også:stjernebilde

 


Tilrettelagt av Andreas Øverland