A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 

En teleskopmontering der teleskoprøret er montert i en gaffel.

Sovjetisk kosmonaut (1934-68), foretok 12. april 1961 historiens første romferd rundt Jorda med romfartøyet Vostok 1. Ferden varte i 108 minutter. Gagarin omkom senere i en flyulykke.

En modell av verden hvor Jorda betraktes som en levende organisme, og at de biologiske prosessene utgjør et hele som stabiliserer miljøet.

tomt

En galakse er et system av stjerner, gass og støv i rommet som beveger seg rundt et felles tyngdepunkt. Galaksene er oppdelt i tre forskjellige hovedtyper: Spiralgalakser, stavgalakser og irregulære galakser. Galaksene varier i størrelse fra dverggalakser med diametere fra ca. 1000 lysår til de virkelige store gigantene med diametere på over seks millioner lysår. De største galaksene kan inneholde flere hundre milliarder stjerner. Fra Jorden ser galaksene ut som små diffuse og tåkeaktige objekter mellom stjernene i vår egen galakse Melkeveien. En antar at det i det observerbare univers finnes oppimot hundre milliarder galakser.

En gruppe galakser som står så nær hverandre at de danner et lokalt system (en hop) av galakser som påvirker hverandre merkbart gjennom tyngdekraften slik at de sirkler om et felles lokalt tyngdepunkt. Disse gruppene kan være små (tre-fire enkeltgalakser) eller svært store som Coma-hopen som består av tusenvis av galakser over et område på mer enn ti millioner lysår. Vår egen galakse, Melkeveien, utgjør sammen med M31 (Andromedagalaksen), M33 (i Triangelet) og en rekke dverggalakser som De magellanske skyene, M32 og M110 en slik galaksehop som kalles Den lokale gruppa. En typisk avstand mellom galakser innen en galaksehop kan være 1-2 millioner lysår. Disse hopene grupperer seg igjen i superhoper. Avstandene mellom galaksehoper kan være opptil 100 millioner lysår.

Kjerneutbulingen i spiralgalakser. Består av store mengder stjerner av alle typer.

En sfærisk region (halo) rundt vår egen galakse og andre spiralgalakser som består av lyssvake stjerner, brune dverger og kulehoper.

Det sentrale området bestående av gamle stjerner som finnes i alle spiralgalakser. Stjernene i denne regionen tilhører populasjon II. I dag blir det antatt at det finnes svarte hull i den sentrale regionen av mange galakser.

Systemet av gass og støv som sirkler rundt galaksens kjerne. De fleste stjernene i skiva er yngre stjerner av populasjon I.

Jupiters fire største måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto; oppdaget (uavhengig av hverandre) av Galilei og Marius. (Galilei foreslo at de skulle døpes De mediceiske stjernene, til ære for hans beskytter erkehertug Cosimo II de Medici. De nåværende månenavnene skyldes Marius. Disse månene er så lyssterke at de ville vært synlige med det bare øyet hadde ikke Jupiter overstrålt dem. Ved gode forhold er det mulig å se den ytre av disse fire, Callisto, uten kikkert. Men de kan fint observeres selv med små kikkerter med forstørrelse fra 7 ganger og oppover. De flytter seg merkbart i forhold til hverandre i løpet av noen timer.

Ny gren av astronomien som studerer elektromagnetisk stråling med fotonenergier > 1 MeV.

En kort og intenst utbrudd av høyenergistråling fra de fjerne delene av universet.

Ansamlinger av støv og gas mellom stjernene.

Dette stjernebildet kan være litt vanskelig å identifisere, men det ligger mellom den klare stjernen Capella mag. 0,0 (i ytterkanten av melkeveiens bånd) og stjernebildet Store bjørn (Ursa Major). Stjernebildets klareste stjerne er α Lyncis (mag. 3,1). Det er ingen interessante objekter for observatører med prismekikkert eller et lite teleskop, men den inneholder kulehopen NGC 2419 som kan være en utfordring for de med de største teleskopene. Denne kulehopen ligger i ytterkanten av haloen til galaksen vår, ca. 300 000 lysår fra Jorden.

En rund eller avlang lysflekk på himmelen i punktet som befinner seg 180° fra Solen. Ordet kommer fra tysk og betyr motskinn. Som zodiakallyset skyldes gegenschein interplanetarisk støv som befinner seg i ekliptikkplanet og belyses av Solen. Hos oss sees disse lysfenomenene lettest om våren og høsten, da ekliptikkens helling er størst.

Årlig meteorsverm med sitt maksimum ca. 13. desember. Radianten er i stjernebildet Gemini (Tvillingene).

Teori formulert av Albert Einstein basert på hans forståelse av gravitasjonen som en kurvatur i den firedimensjonale romtiden (space time). Teorien korrigerer den tradisjonelle oppfatningen at gravitasjonen virker som en kraft mellom masser. Einstein viste at rommet og tiden formidler gravitasjonen via dets kurvatur.

En tidlig modell av universet hvor Jorden befant seg i sentrum. Det geosentriske verdensbildet ble videreutviklet av Tycho Brahe. Han plasserte også Jorden i sentrum, men her ble Månen og Solen lagt i baner rundt Jorden, og deretter alle planetene i bane rundt Solen. Denne modellen kunne forklare Galileis observasjoner av fasene til Venus. Det ble avløst av Kopernikus' heliosentriske system, med Solen i sentrum. Begge disse modellene kunne forklare at planetene noen ganger har retrograd bevegelse, og at planetene Merkur og Venus aldri flytter seg lang fra Solen.

En sirkulær bane med lav helling ca. 35 800 km over Jordens overflate. En synkron satellitt med banehelling = 0, dvs. parallell med planetens ekvator, vil ligge fast på himmelen sett fra en observatør på bakken. Denne satellittbanen vil gi satellitter en banehastighet som tilsvarer planetens rotasjonshastighet. Slike synkrone eller geostasjonære baner brukes ofte til kommunikasjonssatellitter.

USAs første egentlige romfarer, tre omløp rundt Jorda 20. februar 1962 med romskipet Friendship 7. I 1998 var han i verdensrommet for andre gang, 77 år gammel. Senator fra Ohio siden 1975.

En plutselig forandring i perioden til en pulsar.

Forstadiet til en stjerne. Interstellar sky av støv og hydrogengass som trekker seg sammen og gjennomgår en gravitasjonell kollaps og danner en stjerne.

Store skyer av molekylær gass og støv i det interstellare rommet. Består for det meste av molekylært hydrogen, men også tyngre molekyler forekommer. Disse områdene av gass og støv har nok masse til at tusenvis av stjerner kan bli dannet og blir omtalt som fødselsområder for stjerner.

Amerikansk professor i fysikk. Utførte banebrytende utviklingsarbeider av rakettmotorer med flytende drivstoff. Foretok 16. mars 1926 historiens første oppskytning av en rakett med væskemotor. Kalt «den moderne rakettvitenskapens far».

Datastyrte teleskoper som automatisk finner objekter på himmelen fra et objektbibliotek eller fra en tilkoplet PC. GOTO-teleskoper har høyhastighetsmotorer som kjører (slew) teleskopet automatisk over himmelhvelvingen. Populære teleskoper av denne typen finner en hos produsenter som Meade og Celestron.

Satellittbasert system som benyttes til å bestemme koordinatene til punkt på Jorda i et jordsentrisk koordinatsystem.

Forent universalteori, en teori for alt! De fire primære kreftene som er kjent i universet er gravitasjon, elektromagnetisme, den sterke kjernekraften og den svake kjernekraften. Selv om de er uavhengige av hverandre i dagens univers, så antas de å være uttrykk for fire sider av samme felles superkraft. Denne superkraften blir forutsagt av den forente universalteorien og antas å ha rådet i den tidligste fasen av Big Bang. Det teoretiske arbeidet med denne superteorien forutsetter følgende: Etter at Universet ekspanderte og avkjølingen tok til, ble denne superkraften splittet opp i dagens fire grunnkrefter. Det teoretiske arbeidet er kommet lengst i å forene elektromagnetismen og den svake kjernekraften i en helhetlig elektrosvak teori. Denne elektrosvake kraften kan bekreftes i partikkelakselerator, men i dag har man ikke tilstrekkelig med energi i selv verdens største partikkelakseleratorer for å bekrefte teorien eksperimentelt. Foreningen av den sterke kjernekraften og den elektrosvake kraften skal bevise den hypotetiske store forente kraften GUF (grand unified force). Etter utvikling av en kvanteteori for gravitasjon forutsettes denne å forenes med den store forente kraften til en forent helhetlig superkraft.

Granulasjon er cellelignende mønstre som vi kan se på hele soloverflaten. Sentrum i hver celle er lysere enn randen fordi varm gass strømmer opp i midten av cellene. Denne gassen brer seg så horisontalt utover med hastigheter opptil 7 km/s. Gassen avkjøles slik at den lyser svakere når den suges ned i Solen igjen langs randen av granulasjonene. Typisk utstrekning på hver celle er 1000 km.

Den egenskap ved all materien å tiltrekke seg all annen materie.

Plutselig kollaps til en massiv stjerne som oppstår når det utadrettete trykket fra kjerneprosessene i stjernen (strålingstrykket) ikke lenger klarer å avbalansere virkningen av den innoverettede gravitasjonen. Disse kollapsene medfører at enorme mengder energi blir kastet ut. Restene av kjernen til stjernen kan kollapse til et svart hull, eller ende opp som en nøytronstjerne.

Når rommets geometri/krumming blir forandret av en masse og denne forandringen av rommet brer seg utover, så vil denne utbredelsen skje med lysets hastighet. I områder med stor variasjon i massen i rommet, tenker en seg at gravitasjonsbølger oppstår og at disse brer seg ut i rommet. Dobbeltstjerner er systemer der masser beveger seg hurtig og derfor skulle sende ut gravitasjonsbølger. Også ved supernovaeksplosjoner skulle gravitasjonsbølger bli sendt ut. Man har prøvd å oppdage slike bølger, men har foreløpig ikke klart å oppdage disse med dagens utstyr.

Et nytt forskningsområde hvor norske astrofysikere har gjort viktige bidrag. Gravitasjonslinseeffekter oppstår når mellomliggende masserike objekter, for eksempel galakser, avbøyer og splitter lyset fra objekter som ligger bakenfor.

En hypotetisk elementærpartikkel knyttet til egenskapen gravitasjon. Gravitonet sies å formidle (forårsake) kraften, på samme måte som fotonet er knyttet til elektromagnetiske krefter.

Lite og ubetydelig stjernebilde på den sørlige himmelhalvkulen. Den øvre delen av stjernebildet er i prinsippet synlig fra de sørligste delene av Norge, men stjernene er så svake at de neppe er synlige så nær horisonten.

By i England som etter hvert er sammenvokst med London, på Themsens høyre bredd. Nullmeridianen går gjennom Greenwich observatorium fra 1675. Ble skadet under den andre verdenskrigen 1940 - 45. Observatoriet ble flyttet til slottet Herstmonceux i Sussex, 16 km nordøst for Eastbourn. Men nullmeridianen går fremdeles gjennom Greenwich.

Blir også kalt nullmeridianen En tenkt linje som løper nord-syd på jordkloden, gjennom Greenwich i England. Den fikk navnet 0-meridianen på den internasjonale meridiankonferansen i 1884. Alle geografiske posisjoner på Jorden er definert ved sin lengdegrad (dvs. sin avstand til øst eller vest for Greenwich), og sin breddegrad (dvs. sin avstand nord eller syd for ekvator). Både lengde- og breddegrader måles i grader, minutter og sekunder.

Et teleskop av cassegraintypen, hvor det konvekse hyperbolske sekundærspeilet er erstattet med et konkavt elliptisk sekundærspeil. Dette teleskopet er lengre enn cassegrainteleskopet og er også begrenset av koma. Den eneste fordelen med dette teleskopet er at et konkavt sekundærspeil er lettere å fremstille enn et konvekst.

Den visuelle magnituden (størrelsesklassen) til den svakeste stjernen som kan bli registrert av et teleskop, CCD-kamera eller liknende under de gitte lokale observasjonsforhold. Måles i magnituder (mag.). Uten kikkert/teleskop, og med godt syn, vil grensemagnituden typisk være rundt 6,0 mag. ved perfekte observasjonsforhold (optimal atmosfære og langt unna bylys). Med teleskop/kikkert avhenger grensemagnituden, i tillegg til observasjonsforholdene, av instrumentets lyssamlende evne (objektivet, åpningen) og dets optiske kvalitet. Teoretiske grenser ved perfekte forhold er vist.

Miss Universe 1990

Et stoff som ikke kan spaltes ved vanlige kjemiske reaksjoner. Notasjon : ⁿ_pX = grunnstoff X med n nukleoner (protoner og nøytroner) og p protoner (f.eks. ⁴₂He = vanlig helium med 2 protoner (p=2) og 2 nøytroner (n = 2 protoner + 2 nøytroner = 4 nukleoner) i kjernen. Det er verdien av p som avgjør hvilket grunnstoff vi har, f.eks. hydrogen (p=1), helium (p=2), litium (p=3), beryllium (p=4), ..., oksygen (p=8), ..., bly (p=82) osv. Et grunnstoff kan ha flere varianter, isotoper, hvorav et fåtall er stabile, mens de andre er radioaktive (ustabile). Se isotop (artikkel mangler).

Lineær gråtoneskala i et svart-hvitt bilde hvor svart har verdien = 0 og maksimal verdi = hvit. Foreksempel, i et 8 bit-system vil 0 = svart, 128 = middels grå og 256 = hvit. tilsvarende verdier et 16 bit-system vil være 32768 = middels grå og 65536 = hvit.

Et sjelden lysfenomen som skyldes lysbrytning i atmosfæren og spredning av det blå lyset. Fenomenet oppstår like før Solen forsvinner under horisonten og varer bare noen sekunder og sees som en grønn flamme over Solen. Vanligere er det å se et segment av grønt lysskinn over Solen ved solnedgang. Best sjanse har en for å se dette grønne segmentet når luften er helt klar og en har fri sikt vestover for eksempel ved solnedgang over havet.

Lite stjernebilde uten sterke stjerner som i sin helhet ligger sør for 49° sørlig himmelbredde. Gullfisken er ikke synlig fra Norge. Stjernebildet inneholder litt over halvparten av den berømte, og svært nære, galaksen Den store magellanske sky.