Astronomisk ordliste - I

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 
IC (Index Catalogue)
Supplementkatalog til NGC  (New General Catalogue) over hoper, gasståker og galakser.
Relaterte linker:
 - Se også:NGC, IC

 
ildkule (bolide)
Meteor (se det) som har en magnitude på 3 eller sterkere. Den vil ofte ha en hale/stripe etter seg.
Relaterte linker:
 - Se også:Meteor (Stjerneskudd)
 - Se også:Størrelsesklasse

 
ildkule (fireball)
Alle meteorer som lyser opp sterkere enn Venus (mag. -4) omtales som ildkule. Disse kan også bli etterfulgt at et lydsmell.
Relaterte linker:
 - Se også:Meteor (Stjerneskudd)
 - Se også:Venus
 - Se også:bolide

 
IMF (interplanetarisk magnetfelt)
Magnetfelt som følger solvinden bort fra Solen.
Relaterte linker:
 - Se også:Solvind
 - Se også:Sola

 
Indianeren (Indus, Ind)
Stjernebilde på den sydlige halvkulen og er ikke synlig fra Norge.
Relaterte linker:
 - Se også:himmelhvelvingen
 - Se også:stjernebilde

 
inertial mass
Se treghetsmasse (inertial mass)

 
inflasjon
Se inflatorisk univers

 
inflatorisk periode
En meget kort periode etter Big Bang hvor Universet utvidet seg meget raskt.
Relaterte linker:
 - Se også:Inflatorisk univers
 - Se også:Universet, (eller alt som eksisterer)
 - Se også:Big Bang (Det store smellet)

 
inflatorisk univers
En modifikasjon av standard Big Bang-modell som sier at Universet gjennomgikk en meget kort og ekstremt hurtig utvidelse like etter Big Bang. Den inflatoriske perioden begynte 10-35 sek. og varte til 10-33 sek. etter Big Bang. Universet gjennomgikk en 1050 gangers økning i størrelse. Denne voldsomme utvidelsen av Universet førte til at det isotrope, tidlige universet utvidet seg raskere enn lyset og får som konsekvens at den delen av Universet som før inflasjonsfasen var det observerbare univers, nå kun er en bitteliten del av dagens observerbare univers. Dette løser flere av problemene knyttet til standard Big Bang-modellen. bl.a. isotropien i den kosmiske bakgrunnstrålingen og det faktum at geometrien til Universet synes å være tilnærmet flat. Teorier som er knyttet til den inflatoriske perioden sier at den hypotetiske Store forente kraften (Grand Unified Force) ble splittet i to: den sterke kjernekraften og den elektrosvake kraften. Det antas at såkalt vakuumenergi med frastøtende tyngdekraft har forårsaket den voldsomme ekspansjonen.
Relaterte linker:
 - Se også:Universet, (eller alt som eksisterer)
 - Se også:bakgrunnsstråling
 - Se også:Big Bang (Det store smellet)
 - Se også:flatt univers
 - Se også:den sterke kjernekraften

 
infrarød stråling (IR-stråling)
Elektromagnetisk stråling med bølgelengde lengre enn synlig lys. Infrarødt lys blir ofte observert fra protostjerner og andre objekter som befinner seg dypt inne i interstellare skyer.
Relaterte linker:
 - Se også:elektromagnetisk stråling
 - Se også:interstellart materie
 - Se også:Protostjerne
 - Se også:elektromagnetisk spektrum

 
inklinasjon
Se banehelling (inklinasjon)

 
instabilitetsstripen
Et område i H-R-diagrammet hvor stjerner blir ustabile. Stjerner som gjennom sin utvikling passerer dette området blir til variable stjerner.
Relaterte linker:
 - Se også:Hertzprung-Russeldiagrammet (H-R diagrammet )
 - Se også:Variabel stjerne

 
interferometri
Samordning av flere fysisk adskilte optiske instrumenter (speilteleskoper) slik at lysbølgene får samme fase, amplitude og frekvens. Da vil instrumentene virke som ett stort instrument og gi et bilde med tilsvarende stor oppløsning. Vellykkede prøver er nylig utført ved observatoriene Keck på Hawaii og Paranal i Chile.
Relaterte linker:
 - Se også:Observatorier

 
International Astronomical Union, IAU
Den samordnende og kontrollerende internasjonale organisasjonen for astronomi, grunnlagt i 1919. Gir navn til nye himmellegemer og fenomener.
Relaterte linker:
 - Se også:astronomi

 
interstellar forrødning
Tapet av blått lys fra stjerner på grunn av interstellart støv, får fjerne objekter til å fremstå svakere og rødere. Skal f.eks. avstander til objekter beregnes, må denne effekten tas hensyn til, ellers vil beregnet avstand blir for liten.
Relaterte linker:
 - Se også:avstandsskalaer
 - Se også:interstellart materie

 


interstellart materie
Gass og støv som befinner seg mellom stjernene.
Relaterte linker:
 - Se også:gasståker

 
invers kvadrat-loven
Kreftene mellom to objekter og mottatt energi fra lyskilder er omvendt proporsjonale med kvadratet av avstanden.

 
ionisasjon
Et atom består av en atomkjerne med antall elektroner som svever rundt. Hvis atomet tilføres nok energi (eksempelvis svært høg temperatur), så vil ett eller flere av elektronene løsrives fra atomkjernen. Disse frie elektronene beveger seg ikke lenger rundt atomkjernen sin. Dette kalles ionisasjon og atomer som har mistet ett eller flere elektroner sies å være ioniserte.
Relaterte linker:
 - Se også:atom
 - Se også:atomkjerne
 - Se også:energifluks

 
ionosfæren
Skikt i jordatmosfæren som ligger mellom 60 og 500 kms høyde over Jorden, og består av elektrisk ladede partikler som bidrar til lysfenomener som nordlys. De ladede partiklene i ionosfæren dannes blant annet fra energirik stråling fra Solen og fra kosmisk stråling.
Relaterte linker:
 - Se også:Nordlys (Aurora Boralis)
 - Se også:atmosfære
 - Se også:kosmisk stråling

 
iridiumglimt (iridium flash)
Glimt somt oppstår når sollys blir reflektert fra radioantennene til iridiumsatelittene. Disse glimtene kan bli ganske intense og ha lysstyrke oppimot magnitude -9. Det var planlagt i alt 76 satellitter, derav navnet Iridium (atomnr. 76).
Relaterte linker:
 - Se også:Satellitt

 
irregulære galakser
Galakser med uregelmessig struktur, med store skyer av støv og gass, og med stjerner av populasjon I og II. Irregulære galakser mangler spiralarmer.
Relaterte linker:
 - Se også:Populasjon I og Populasjon II
 - Se også:gasståker

 
isotop
Isotoper er varianter av samme grunnstoff. De har samme antall protoner, men ulikt antall nøytroner i kjernen, f.eks. 158O og 168O som er to isotoper av grunnstoffet oksygen. Antall isotoper øker grovt sett med antall protoner (atomnummer) i kjernen. De tyngste grunnstoffene har altså flest isotoper. Kun et fåtall isotoper er stabile. Alle andre er radioaktive, og brytes før eller senere ned til stabile eller radioaktive isotoper av lettere grunnstoffer. En rekke isotoper finnes i betydelige mengder kun ved ekstremt høye temperaturer og tettheter som f.eks. inne i stjerner.
Relaterte linker:
 - Se også:atom
 - Se også:Proton
 - Se også:grunnstoff
 - Se også:atomnummer

 
isotropi
Egenskapen at Universet på stor målestokk er lik i alle retninger. Fordelingen av galakser synes å være lik i alle retninger. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen viser en temperatur på 2,726K og er jevnt fordelt i alle retninger. Anisotropi i den kosmiske bakgrunnstrålingen er imidlertid registrert ved temperaturnøyaktigheter under 1/10000K. Disse små temperaturvariasjonene skyldes trolig små ujevnheter i den kosmiske materiens tetthet da strålingen ble sendt ut.
Relaterte linker:
 - Se også:Universet, (eller alt som eksisterer)
 - Se også:bakgrunnsstråling
 - Se også:anisotropi

 
ITA (Institutt for teoretisk astrofysikk)
Avdelingen for astronomi og astrofysikk på Universitetet i Oslo.
Relaterte linker:
 - Se også:astronomi
 - Hjemmeside

 
Tilrettelagt av Andreas Øverland