A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 

Supplementkatalog til NGC  (New General Catalogue) over hoper, gasståker og galakser.

Meteor (se det) som har en magnitude på 3 eller sterkere. Den vil ofte ha en hale/stripe etter seg.

Alle meteorer som lyser opp sterkere enn Venus (mag. -4) omtales som ildkule. Disse kan også bli etterfulgt at et lydsmell.

Magnetfelt som følger solvinden bort fra Solen.

Stjernebilde på den sydlige halvkulen og er ikke synlig fra Norge.

En meget kort periode etter Big Bang hvor Universet utvidet seg meget raskt.

En modifikasjon av standard Big Bang-modell som sier at Universet gjennomgikk en meget kort og ekstremt hurtig utvidelse like etter Big Bang. Den inflatoriske perioden begynte 10^-35 sek. og varte til 10^-33 sek. etter Big Bang. Universet gjennomgikk en 10⁵⁰ gangers økning i størrelse. Denne voldsomme utvidelsen av Universet førte til at det isotrope, tidlige universet utvidet seg raskere enn lyset og får som konsekvens at den delen av Universet som før inflasjonsfasen var det observerbare univers, nå kun er en bitteliten del av dagens observerbare univers. Dette løser flere av problemene knyttet til standard Big Bang-modellen. bl.a. isotropien i den kosmiske bakgrunnstrålingen og det faktum at geometrien til Universet synes å være tilnærmet flat. Teorier som er knyttet til den inflatoriske perioden sier at den hypotetiske Store forente kraften (Grand Unified Force) ble splittet i to: den sterke kjernekraften og den elektrosvake kraften. Det antas at såkalt vakuumenergi med frastøtende tyngdekraft har forårsaket den voldsomme ekspansjonen.

Elektromagnetisk stråling med bølgelengde lengre enn synlig lys. Infrarødt lys blir ofte observert fra protostjerner og andre objekter som befinner seg dypt inne i interstellare skyer.

Et område i H-R-diagrammet hvor stjerner blir ustabile. Stjerner som gjennom sin utvikling passerer dette området blir til variable stjerner.

Samordning av flere fysisk adskilte optiske instrumenter (speilteleskoper) slik at lysbølgene får samme fase, amplitude og frekvens. Da vil instrumentene virke som ett stort instrument og gi et bilde med tilsvarende stor oppløsning. Vellykkede prøver er nylig utført ved observatoriene Keck på Hawaii og Paranal i Chile.

Den samordnende og kontrollerende internasjonale organisasjonen for astronomi, grunnlagt i 1919. Gir navn til nye himmellegemer og fenomener.

Tapet av blått lys fra stjerner på grunn av interstellart støv, får fjerne objekter til å fremstå svakere og rødere. Skal f.eks. avstander til objekter beregnes, må denne effekten tas hensyn til, ellers vil beregnet avstand blir for liten.

Gass og støv som befinner seg mellom stjernene.

Kreftene mellom to objekter og mottatt energi fra lyskilder er omvendt proporsjonale med kvadratet av avstanden.

Et atom består av en atomkjerne med antall elektroner som svever rundt. Hvis atomet tilføres nok energi (eksempelvis svært høg temperatur), så vil ett eller flere av elektronene løsrives fra atomkjernen. Disse frie elektronene beveger seg ikke lenger rundt atomkjernen sin. Dette kalles ionisasjon og atomer som har mistet ett eller flere elektroner sies å være ioniserte.

Skikt i jordatmosfæren som ligger mellom 60 og 500 kms høyde over Jorden, og består av elektrisk ladede partikler som bidrar til lysfenomener som nordlys. De ladede partiklene i ionosfæren dannes blant annet fra energirik stråling fra Solen og fra kosmisk stråling.

Glimt somt oppstår når sollys blir reflektert fra radioantennene til iridiumsatelittene. Disse glimtene kan bli ganske intense og ha lysstyrke oppimot magnitude -9. Det var planlagt i alt 76 satellitter, derav navnet Iridium (atomnr. 76).

Galakser med uregelmessig struktur, med store skyer av støv og gass, og med stjerner av populasjon I og II. Irregulære galakser mangler spiralarmer.

Isotoper er varianter av samme grunnstoff. De har samme antall protoner, men ulikt antall nøytroner i kjernen, f.eks. ¹⁵₈O og ¹⁶₈O som er to isotoper av grunnstoffet oksygen. Antall isotoper øker grovt sett med antall protoner (atomnummer) i kjernen. De tyngste grunnstoffene har altså flest isotoper. Kun et fåtall isotoper er stabile. Alle andre er radioaktive, og brytes før eller senere ned til stabile eller radioaktive isotoper av lettere grunnstoffer. En rekke isotoper finnes i betydelige mengder kun ved ekstremt høye temperaturer og tettheter som f.eks. inne i stjerner.

Egenskapen at Universet på stor målestokk er lik i alle retninger. Fordelingen av galakser synes å være lik i alle retninger. Den kosmiske bakgrunnsstrålingen viser en temperatur på 2,726K og er jevnt fordelt i alle retninger. Anisotropi i den kosmiske bakgrunnstrålingen er imidlertid registrert ved temperaturnøyaktigheter under 1/10000K. Disse små temperaturvariasjonene skyldes trolig små ujevnheter i den kosmiske materiens tetthet da strålingen ble sendt ut.

Avdelingen for astronomi og astrofysikk på Universitetet i Oslo.