Astronomisk ordliste - J

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 
Jakthundene (Canes Venatici, Cvn)
Relativt lite stjernebilde like under (draget på) Karlsvognen. Den eneste rimelig klare stjernen er Cor Caroli med lysstyrke 2,89 mag. Jakthundene er mest kjent for den flotte galaksen M51 (8,4 mag.), også kalt Malstrømgalaksen (Whirlpool galaxy), de tre spiralgalaksene M63 (8,6 mag.), M94 (8,2 mag.) og M106 (8,4 mag.), samt kulehopen M3 (6,4 mag.) .
Relaterte linker:
 - Se også:stjernebilde
 - Se også:kulehop
 - Se også:Store Bjørn (Ursa Major, Uma)
 - Se også:Messier-katalogen

 
Jeans lov
Betingelsen for att en gass skal kunne bli ustabil og falle sammen gjennom sin iboende gravitasjon.
Relaterte linker:
 - Se også:Tyngdekraft
 - Se også:gravitasjon
 - Se også:gravitasjonell kollaps

 
Jeans-masse
Den minste masse som kan kollapse gjennom gravitasjonell instabilitet ifølge Jeans lov.
Relaterte linker:
 - Se også:Masse
 - Se også:Tyngdekraft
 - Se også:gravitasjon
 - Se også:gravitasjonell kollaps
 - Se også:Jeans lov

 
jet
Stråle av gass eller partikler som blir skutt ut fra en akresjonskive (virvelskive) rundt et kompakt objekt som for eksempel en stjerne eller et svart hull.
Relaterte linker:
 - Se også:Svart hull
 - Se også:akresjonsskiver (virvelskiver)

 
Jomfruen (Virgio, Vir)
Et av de største stjernebildene og tilhører Dyrekretsen. Ligger mellom Løven (Leo) og Vekten (Libra). Den klareste stjernen i stjernebildet er ? Virginis (mag. 1,0).Ellers er stjernebildet kjent for at den inneholder galaksehopen Virgohopen. Denne hopen inneholder over 1000 galakser og med amatørkikkerter er de mest lyssterke galaksene synlig - M49, M60, M84, M86 og M87. En annen interessant galakse i Jomfruen er M104 - Sombrerogalaksen. Denne galaksen sees rett fra siden og er en av galaksene der støvskiven i galakseplanet er mest synlig. Jomfruen står høyest på himmelen i april til juni og går ned i vest i august.
Relaterte linker:
 - Se også:Løven (Leo, Leo)
 - Se også:dyrekretsen (zodiaken)
 - Se også:Messier-katalogen
 - Se også:Vekten (Libra, Lib)
 - Se også:Virgohopen
 - Se også:Zodiacen (Dyrekretsen)
 - Detaljert beskrivelse av Jomfruen

 
Jorda (Tellus)
Tredje planet regnet fra Sola og utover. Avstand fra Sola: 150 mill. km = 1,0 AE. Jorda, på latin kalt Tellus, er oppkalt etter den romerske gudinna Tellus, mor jord. (Tilsvarer den greske gudinnen Gaia.) Jordas masse er 5,97×1024kg og er dermed litt tyngre enn Venus. Diameteren er 12 756 km og rotasjonstiden er 23,9 timer = 1 døgn. Omløpstiden rundt Solen er 365 dager = 1 år. Atmosfæren består av 78% nitrogen, 21% oksygen og en del andre gasser som helium, karbondioksid, vanndamp, ozon osv. Temperaturen på jordoverflaten varierer fra -60°C til 50°C, middeltemperaturen er ca. 15°C. Denne atmosfæren beskytter livet på Jorden mot farlige solstråler og kosmisk stråling. Overflaten er fast og to tredjedeler består av vann, mens resten er brune og grønne landområder. Ved polene er det is. Jorden er den eneste planeten i Solsystemet der det er påvist liv. Jorden har en måne: Månen.
Relaterte linker:
 - Se også:Månen
 - Se også:atmosfære
 - Se også:baneelementer
 - Se også:Masse
 - Se også:Venus
 - Se også:celsius (C)
 - Se også:Gaia
 - Se også:år
 - Se også:årstider
 - Se også:drivhuseffekten
 - Se også:light pollution
 - Se også:lysforurensing (light pollution)
 - Se også:Mass extinction (masseutryddelse)

 
jordskinn
Månen opplever jordskinn akkurat som vi opplever måneskinn. Vi kan se jordskinnet fra jorden når månefasen er liten nok. Den beste tiden er når månefasen er 2-4 dager fra nymåne, og når Månen fremdeles er over horisonten når det er rimelig mørkt. Du ser da den mørke delen av måneoverflaten som en svakt opplyst skive sammen med en tynn, lyssterk månesigd. Det er sollys reflektert fra Jorden som lyser opp den mørke siden av Månen (nattsiden). Du ser jordskinnet best i en liten prismekikkert, men det er ofte også synlig uten kikkert. Det blir umulig å se jordskinnet når månefasen blir stor nok fordi Månens lysstyrke da er så stor at du blendes av månelyset.
Relaterte linker:
 - Se også:Måneformørkelse
 - Se også:Månen
 - Se også:Nymåne

 
jordskygge
Skyggen av Jorden som kastes ut i verdensrommet vekk fra Solen. Jordskyggen består av kjerneskyggen (den indre mørke delen) og halvskyggen som ikke er fult så mørk.
Relaterte linker:
 - Se også:Måneformørkelse

 
jordsynkron bane
Satellittbane rundt jorda med omløpstid på et stjernedøgn (23 timer 56 minutter 4 sek). Kalles også geosynkron eller geostasjonær bane.
Relaterte linker:
 - Se også:Satellitt
 - Se også:geostasjonær bane

 
jovianske måner eller galileiske måner
Betegnelse på de fire største månene rundt Jupiter, se galileiske måner.
Se galileiske måner

 
juliansk dato (JD, julian date)
Løpende dagnummer etter 1. januar 4713 f. Kristus.
Relaterte linker:
 - Se også:juliansk kalender

 
juliansk kalender
Et system for kontinuerlig nummerering av dager, uten oppdeling i måneder og år. Brukes i astronomien ved beregning av hendelser over lang tid. Tidsregningen begynner dag 0, som er klokken 12 GMT 1. januar 4713 f.Kr. Ideen ble unnfanget av franskmannen Scaliger i 1582, oppkalt etter Scaliger senior, Julius Cæsar Scaliger.

 
Jupiter
Femte planet regnet fra Sola og utover. Middelavstanden fra Sola er 5,20 AE. Solsystemets største planet med en diameter på 71492 km - ca. 11 ganger Jordas og en masse som er 318 ganger Jordas masse. Rotasjonstiden er 9,925 timer, mens omløpstiden rundt Solen er 11,859 år. Jupiter er en gassplanet bestående vesentlig av hydrogen (ca. 90 %) og helium (ca. 10 %). Siden Jupiter er en av de store gassplanetene, har ikke Jupiter noen fast overflate. Det vi ser av planeten er det øverste av det skylaget som ligger høyest i atmosfæren, "Atmosfære"-tettheten øker innover i planeten og en regner med at den har en fast kjerne på omtrent 10-15 jordmasser. Planeten har mange måner, de fleste er antakelig innfangede småplaneter eller asteroider. Fire av månene er synlig med prismekikkert, nemlig Io, Europa, Callisto og Ganymedes også kalt De galileiske månene. I løpet av en observasjonskveld vil en se at månene har flyttet seg i forhold til hverandre. Planetens lysstyrke sett fra Jorden varierer fra -1,8. mag. når den er nær konjunksjon med Solen til -2,8 mag. ved opposisjon, mens planetens vinkelutstrekning varierer fra 32 til 47 buesekunder.
Relaterte linker:
 - Se også:astronomisk enhet, AE (astronomical unit, AU)
 - Se også:atmosfære
 - Se også:Størrelsesklasse
 - Se også:Masse
 - Se også:Planet
 - Se også:Solsystemet
 - Se også:buesekund
 - Se også:helium (He)
 - Se også:galileiske måner
 - Mer om Jupiter her.
 - Nye måner oppdaget.

 
Tilrettelagt av Andreas Øverland