Astronomisk ordliste - L

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 
La Silla-observatoriet
Astronomisk observatorium som befinner seg på fjellet La Silla, 2350 moh., 460 km nord for Santiago i Chile.
Relaterte linker:
 - Se også:Observatorier

 
lagrangepunkter
Den franske matematikeren og astronomen Joseph Louis Lagrange viste at tre legemer kan befinne seg i hjørnene av en likesidet trekant som roterer i planet. Hvis ett av legemene er tilstrekkelig massivt sammenlignet med de andre to, er den trekantede konfigurasjonen tilsynelatende stabil. Det ledende hjørnet i trekanten kalles det ledende lagrangepunktet eller L4, det etterfølgende hjørnet/punktet kalles L5. To andre lagrangepunkter er L1 og L2. L2 er et punkt som er nyttig for utplasseringer av satellitter som skal skjermes fra Solens stråling. Dette punktet ligger utenfor Jorden slik at Jordens gravitasjonsvirkning vil øke satellittens hastighet slik at satellitten vil få nøyaktig samme omløpstid som Jorden. L1. Tilsvarende finnes et punkt mellom Jorden og Solen hvor gravitasjonen fra Jorden senker satellittens omløpstid så mye at dens omløpstid blir lik Jordens (ett år).
Relaterte linker:
 - Se også:Satellitt
 - Se også:celest mekanikk (himmelmekanikk)

 
langperiodiske kometer
Kometer som beveger seg i parabolske baner og som har en omløpstid på over 100.000 år Disse kometene kommer fra Oorts sky.
Relaterte linker:
 - Se også:Oorts sky
 - Se også:celest mekanikk (himmelmekanikk)
 - Se også:komet (komet)
 - Artikler om kometer

 
langperiodiske variable stjerner
Variable stjerner med en periode fra 100 til over 400 dager Lysstyrkevariasjonene på disse stjernene har ingen konstant verdi for verken periode, maksimum eller minimum. Disse langperiodiske stjernene kalles også for Mira-variable, oppkalt etter Mira Ceti.
Relaterte linker:
 - Se også:Mirastjerne (Mira-type variable)
 - Se også:Lysstyrke( Magnitude)
 - Se også:Variabel stjerne

 
LBV (luminous blue variables)
Dette er svært sjeldne og svært lyssterke, pulserende stjerner med voldsomme utbrudd. I vår galakse er det kun funnet seks stykker av disse superkjempene.
Relaterte linker:
 - Se også:Superkjemper (Stjerner)

 
Leavitt, Henrietta (1862–1921)
Amerikansk astronom som første gang beskrev forholdet mellom lysstyrken (luminositeten) og pulsasjonsperioden til kefeidevariable stjerner. Hun oppdaget også 1777 variable stjerner i Den magellanske skyen.
Relaterte linker:
 - Se også:kefeidevariable stjerner (cepheider, kefeider)

 
Lemaitre, Georges (1894–1966)
Belgisk matematiker som utviklet Big Bang - teorien.
Relaterte linker:
 - Se også:Big Bang (Det store smellet)

 
lenestolastronom
Bruker CCD-kamera og fjernstyrer teleskopet fra en lenestol inne i stua. Lenestolastronomen kjennetegnes ved at de har en tendens til å bli fetere og fetere.
Relaterte linker:
 - Eksempel på en lenestolastronom

 
Leonidene
Meteorsverm med maksimum rundt 17. november. Leonidene Meteorstormen Leonidene har meget høye rater i årene rundt det året da dens opphavskomet Swift-Tuttle returnerer til Jordens og Solens nabolag. Dette skjer med ca. 33 1/3 års mellomrom, sist i 1997. Ratene er normalt høyest i de to årene etter at kometen passerer nær oss, og når Jorden passerer litt utenfor kometbanen. I 1966 hadde man kortvarige rater tilsvarende 50–150.000 meteorer pr. time. I 1998 var ratene på ca. 250 pr. time hele natten til 17. november, og med en svært stor andel meget lyssterke bolider. 1999 ga høyere rater enn 1998, i 2000 var det litt roligere igjen. Det er ventet ekstremt stor aktivitet i 2001 og 2002.
Relaterte linker:
 - Se også:Meteorsverm (Stjerneskuddsverm)
 - Se også:Meteor (Stjerneskudd)
 - Se også:komet (komet)

 
librasjon
Den lille vuggingen i Månens bevegelse som gjør at vi fra Jorden kan se noe mer enn halve Månens overflate.
Relaterte linker:
 - Se også:Månen
 - Se også:baneelementer
 - Se også:Jorda (Tellus)

 
Lick-observatoriet
Astronomisk observatorium drevet av Universitetet i California. Det ligger på 1280 moh. nær San Jose i California, USA. Den har en 3 m - reflektor og en 0,91 m - refraktor.
Relaterte linker:
 - Se også:Refraktor (Linsekikkert/Linseteleskop)
 - Se også:Reflektor (Speilkikkert/Speilteleskop)
 - Se også:Observatorier

 
light pollution
Se lysforurensing (light pollution)

 
Lille Bjørn (Ursa Minor, Umi)
Stjernebilde som er mest kjent for å inneholde himmelens nordpol og polarstjernen α Ursae Minoris (mag. 2,0). Polarstjernen er en kefeide-variabel stjerne som også har en liten ledsager (avstand 18 buesekunder) som kan adskilles med et lite teleskop. Lille Bjørn står høyest på himmelen mai–juni.
Relaterte linker:
 - Se også:Dobbeltstjerne
 - Se også:stjernebilde
 - Se også:kefeidevariable stjerner (cepheider, kefeider)
 - Se også:himmelpoler (celestial poles)

 
Lille Hund (Canis Minor, CMi)
Lite stjernebilde med en sterk stjerne, Procyon (0,40 mag.), mellom Enhjørningen og Tvillingene fra himmelekvator og ca. 12° inn på den nordlige himmelhalvkulen. Lille Hund inneholder ingen spesielt spennende objekter for vanlige hobbyastronomer. Lille Hund har en rolle i legenden om Orion i gresk mytologi.
Relaterte linker:
 - Se også:Orion,Ori (Jegeren )
 - Se også:Tvillingene (Gemini, Gem)
 - Se også:stjernebilde
 - Se også:himmelekvator
 - Se også:Enhjørningen (Monoceros, Mon)
 - Se mer i historien om Orion.

 
Limiting magnitude (Lm)
Se grensemagnitude (limiting magnitude, Lm)

 


linjespektrum
Et spektrum som bare består av emisjonslinjer. Disse blir bare observert fra lyssterke gasskyer.
Relaterte linker:
 - Se også:Spektrum
 - Se også:gasståker
 - Se også:emisjonslinje

 
Lm (limiting magnitude)
Se grensemagnitude (limiting magnitude, Lm)

 
lokale (galakse)hopen, den
Se lokale gruppa, den

 
lokale armen, den
En av armene til galaksen vår der solsystemet vårt befinner seg. Armen blir også kalt orionarmen.
Relaterte linker:
 - Se også:Solsystemet

 
lokale gruppa, den
Den galaksehopen som blant andre vår galakse Melkeveien tilhører. Andromedagalaksen (M31) og M33 i Triangulum er de to andre store galaksene i gruppa, mens det er over 30 dverggalakser, hvorav de fleste til en viss grad er bundet gravitasjonelt til de tre store galaksene. Galaksene i gruppa er spredt utover et område på nesten ti millioner lysår i diameter med sentrum mellom Melkeveien og Andromedagalaksen. Den lokale gruppa er løst bundet til flere andre små galaksehoper, slik som Maffei 1-gruppa i Kassiopeia, Sculptor-gruppa på den sørlige stjernehimmelen (dominert av NGC 253), M81-gruppa i Ursa Major og M83-gruppa i Hydra. Gravitasjonen fra disse påvirker likevekten innen vår gruppe og det ser ut til at Melkeveien og Andromedagalaksen er på kollisjonskurs og vil smelte sammen om ca. 3 milliarder år. Vår gruppe er også påvirket av den store gruppen av galakser som utgjør Virgohopen og det finnes indikasjoner på at vi i en fjern fremtid vil smelte sammen med denne.
Relaterte linker:
 - Se også:Andromeda (And)
 - Se også:Melkeveien
 - Se også:dverggalakser
 - Se også:Store Bjørn (Ursa Major, Uma)
 - Se også:Messier-katalogen
 - Se også:Virgohopen
 - Se også:Kassiopeia (Cassiopeia), Cas
 - Se også:Hydrus (Den sydlige vannslangen)
 - Se også:Triangelet (Triangulum, Tri)

 
lokale superhopen, den
Superhop av mer enn 1000 galakser der vår lokale galaksehop med Melkeveien inngår. En regner med at disse utgjør de største strukturene i universet.
Relaterte linker:
 - Se også:Universet, (eller alt som eksisterer)
 - Se også:galakse
 - Se også:galaksehop
 - Se også:Superhop (Supercluster)

 
LPR-filter («light pollution reduction» - filter)
Filter som fjerner lysforurensning. Disse er spesielt egnet for teleskoper som brukes i områder med mye belysning (f.eks. nær byer eller tettbygde strøk). Se også stikkordet filter hvor det er en lenke til en artikkel om blant annet LPR-filter.
Relaterte linker:
 - Se også:filter

 
LRGB (CCD-kamera)
En RGB som også inkluderer en luminansdel (registrering av hvitt lys). En viktig fordel med LRGB-eksponering er at en samler så mye av lys og kontrast i luminansdelen som det er mulig for å få frem mest mulig detaljer i eksponeringen. I det siste er det også blitt populært å bruke H-α-filter i L for å øke detaljdelen i bildet. Etter å ha ferdigbehandlet luminansdelen legges fargene til ved å kombinere L med RGB. Hvis en ønsker å korte ned eksponeringstiden i RGB-delen brukes også metoden ved å binde piksler (sammenkople) uten at dette får nevneverdig betydning for bildet.
Relaterte linker:
 - Se også:Piksel (Pixel )CCD
 - Se også:CCD-kamera
 - Se også:RGB
 - Se også:hydrogen-alfa-filter (H-α filter )

 
Luftpumpa (Antlia, Ant)
Beskjedent stjernebilde med bare svake stjerner fra ca. 25 til 40° sydlig himmelbredde. Luftpumpa er delvis synlig fra store deler av Norge. Stjernebildet har ingen objekter av spesiell interesse for vanlige hobbyastronomer.
Relaterte linker:
 - Se også:stjernebilde

 
lukket univers
En kosmologisk modell hvor Universets ekspansjon til slutt bremses opp og begynner å trekke seg sammen igjen. Et lukket univers har en endelig størrelse. Ekspansjonen når en maksimal størrelse for så å snues slik at universet til slutt kollapser i et «Big Crunch».
Relaterte linker:
 - Se også:Universmodeller
 - Se også:Universet, (eller alt som eksisterer)
 - Se også:kosmologi

 
luminositet (luminosity)
Den utstrålte energimengden fra et objekt. Luminositet L er den totale utstrålte energien i løpet av et sekund. L-verdien for Solen er 3,86·1026 watt.
Relaterte linker:
 - Se også:Sola

 
lunar eclipse
Se Måneformørkelse

 
lunasjon (lunation)
Tiden mellom to nymåner, ca 29,5 dager
Relaterte linker:
 - Se også:Månen
 - Se også:Nymåne

 
lymanserien
Det settet av spektrallinjer man får når elektroner i et hydrogenatom faller fra et høyere energinivå og helt ned til grunnivået (laveste energinivå). Bølgelengden av det utsendte lyset er gitt ved (1/l) = R·[1-(1/n2)], der n er et heltall større enn 1. Lymanserien ligger i den ultrafiolette delen av det elektromagnetiske spekteret.
Relaterte linker:
 - Se også:Rydbergs formel
 - Se også:Spektrallinje
 - Se også:elektromagnetisk spektrum

 
Lyrae-variable stjerner (RR-variable)
Alle RR-variable stjerner har korte perioder på omtrent ti timer. Lyskurvene varierer med hurtige lysstigning for så å avta langsomt (type a og b). I type c stiger og avtar lyskurven like hurtig.
Relaterte linker:
 - Se også:Variabel stjerne
 - Se også:RR-lyrae-stjerner

 


Lyren (Lyra, Lyr)
Et godt synlig stjernebilde som ligger mellom Svanen (Cygnus) og Herkules. Stjernebildet Lyrens mest fremtredende objekt er stjernen Vega (mag 0,0) og denne stjernen utgjør Sommertrekanten sammen med Deneb i Svanen og Altair i Ørnen. Et annet kjent objekt er den planetariske tåken M57 (Ringtåken). Med et større teleskop vil ringen tre tydelig frem. ε (epsilon) Lyrae (Den doble doble) er et flott stjernepar og vil tre frem som doble stjernepar med et teleskop med stor forstørrelse. Objekter som passer for en prismekikkert er de doble stjerneparene δ (delta) Lyrae og ζ (zeta) Lyrae. Med et lite teleskop kan den doble og variable β Lyrae observeres, der hovedkomponenten blir formørket av kompanjongen med en periode på tolv døgn. Lyren står høyest på himmelen i juli til august, men stjernebildet står fortsatt gunstig til frem til november.
Relaterte linker:
 - Se også:Planetarisk tåke  (Planetary Nebula)
 - Se også:Svanen (Cygnus, Cyg)
 - Se også:Dobbeltstjerne
 - Se også:Formørkelsesvariable stjerner
 - Se også:Teleskop (stjernekikkert)
 - Se også:Sommertrekanten
 - Se også:stjernebilde
 - Se også:Herkules (Hercules, Her)
 - Se også:Ørnen (Aquila, Aql)
 - Se også:Messier-katalogen

 
Lyridene
Årlig meteorsverm med antatt maksimum rundt 21. april med radianten i stjernebildet Lyra.
Relaterte linker:
 - Se også:Meteorsverm (Stjerneskuddsverm)
 - Se også:Radiant
 - Se også:Meteor (Stjerneskudd)
 - Se også:Lyren (Lyra, Lyr)

 
lysende nattskyer (NLC)
Lysende nattskyer er lysende skyer høyt oppe i Jordens atmosfære. Fenomenet skyldes reflektert sollys fra partikler i stratosfæren. Det kan kun ses under bestemte lysforhold når Solen er passe langt under horisonten og forholdene ellers er gunstige. Sesongen er om sommeren og tidlig høst, og den beste tiden avhenger av hvor langt nord du er.
Relaterte linker:
 - Se også:atmosfære
 - Se også:Sola
 - Mer om lysende nattskyer

 
lysforurensing (light pollution)
I nærheten av store byer er gode optiske observasjoner svært vanskelig å utføre pga. alt lys som fra gatebelysning, trafikk, reklamelys og andre lysforurensningskilder. En annen kilde til problemer er det store antallet satellitter som dukker opp som lysspor i eksponeringer.
Relaterte linker:
 - Se også:Satellitt

 
Lyshastigheten (c)
Den hastigheten fotonene beveger seg med. I vakuum er dette 299.792.458 meter/sekund. Einsteins relativitetsteorier sier at ingenting kan bevege seg raskere enn lyshastigheten.

 
Lysstyrke( Magnitude)
Et mål på lysstyrke som vårt øye registrerer. Økende verdi for magnitude angir svakere lysintensitet fra et objekt. Magnitudeskalaen er logaritmisk fordi det er slik vårt øye oppfatter lysstyrke. Eksempelvis vil vårt øye oppfatte lysstyrkeforskjellen mellom en 25 og 50 watts lyspære til å være like stor som mellom en 100 og 200 watt pære. På same måte vil vi registrere samme lysstyrkeforskjell mellom 1-2 mag stjerner som mellom 5-6 mag stjerner. Skalaen som brukes for lysstyrke er slik at en person med godt syn kan se stjerner av ca. 6,5 mag. under perfekte forhold og at fem enheter tilsvarer en økning i lysstyrken med en faktor 100. Et objekt av +1,0 mag. er ca. 2,512 ganger så lyssterkt som et objekt av +2,0 mag. Himmelens sterkeste stjerne er Sirius med 1,42 Mag. Venus kan nå ca. 4,4 mag. Fullmånen har lysstyrke 12,7 mag. Den bolometriske magnituden inkluderer all utstrålt energi til en stjerne i alle bølgelengder, ikke bare den visuelle. Det finnes stjerner som sender ut bare energi i det infrarøde område, utenfor synlig lys. Fordi atmosfæren blokkerer  stråling i noen bølgeområder, har det vært svært vanskelig å bestemme bolometrisk magnitude fra jordbaserte instrumenter.

 
Lysår
Avstanden lyset tilbakelegger i løpet av et år i vakuum, som er 9,46053x1012 km (= 63 239 AE). Brukes ofte som enhet for avstand i universet.
Relaterte linker:
 - Se også:Parsec

 
Løven (Leo, Leo)
Stjernebildet Leo tilhører Dyrekretsen og befinner seg mellom Canser (Krabben) og Virgio (Jomfruen). Stjernebildets klareste stjerne er Regulus (mag 1,3). Stjernebildet inneholder flere spiralgalakser som lett kan sees i et mindre teleskop. M65 og M66 er to galakser som ligger nær hverandre og begge sees sammen med et teleskop med stort bildefelt. M95 og M96 er to andre. Kulehopen M105 krever et større teleskop hvis en ønsker å skille ut enkelt stjerner. Gamma Leonis (Algieba) er en flott dobbeltstjerne som også kan sees med et lite teleskop. Leo står høyest på himmelen mars til april, men sent på natten desember og januar står den også gunstig til for observasjoner

 
Tilrettelagt av Andreas Øverland