Astronomisk ordliste - N

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 
Nadir
Punktet rett under en observatør.

 
Naken singularitet
Se Singularitet

 
Nanometer (nm)
Lengdemål. 1 nanometer (nm) = 0.000 000 001 meter = 10-9m = 10 Ångstrøm.

 
Narrow-Band "Nebula" Filtre
Se filter

 
NASA
(National Aeronautics and Space Administration) USAs organisasjon for koordinering av  romforskning. Mer her på NASAs egne sider.

 
NASA
National Aeronautics and Space Administration – USA.

 
NASDA
National Space Developement Agency of Japan.

 
Nattsyn
Øyet må igjennom en tilpasningsprosess for å få et tilpasset nattsyn. Normalt vil øye trenge ca. 30-60 minutter for å oppnå fullt nattsyn.

 
Nautisk skumring
Se Skumring

 
NCL
Se lysende nattskyer

 
NEA (Near-Earth asteroid)
Asteroider som har en bane som bringer den innenfor 1,2 AU (astronomiske enheter) ca. 195 millioner km fra Solen. Asteroidene kommer hovedsakelig fra asteroide beltet mellom Mars og Jupiter og har blitt dyttet vekk fra asteroidebeltet pga. Kollisjoner eller påvirket av andre planeters gravitasjonsfelt.

 
NEAT ( Near-Earth Astroid Tracking)
Er et NASA/JET system for sporing av nær jorden asteroider. Til dette arbeidet benyttes et 1,2 meters teleskop i Palomar.

 
Nebulosa (Gasståker)
Gasskyer som vesentlig består av hydrogen, helium, oksygen og som fungerer som fødselsområder for stjerner.

 
Nedre konjunksjon
Se konjunksjon

 
Nedstigende knute
Det punktet i månebanen hvor månen krysser ekliptikken på vei nordover på himmelen.

 


Negativt krummet rom
Hvis Universet har mindre gjennomsnittlig tetthet enn kritisk tetthet, beskrives rommet som negativt krummet, eller hyperbolsk rom og har uendelig utstrekning og er åpent. I et slikt ikke-euklidiansk univers vil vinklene i en trekant være mindre enn 180 grader. En to-dimensjonal analogi er overflaten til et sadel.

 
NEO (Near-Earth Object.)
NEO’s er kometer og asteroider som befinner seg nær Jordens baneplan.

 
Neptun
Åttende planet regnet fra Solen og utover og den er den ytterste av kjempeplanetene. Middelavstanden fra Solen er 30,06 AE. Den har en diameter på 49 528 km og massen er 54 ganger  Jordens masse. Rotasjonstiden er 16,11 timer, mens omløpstiden rundt Solen er 163,72 år. Neptuns sammensetning er antagelig lik Uranus og består av ulike typer "is" og stein, omtrent 15% hydrogen og litt helium. Det er antagelig ikke noen bestemt lagdeling i det indre - den er snarere mer eller mindre jevnt bygget opp muligens med en liten steinkjerne i sentrum Atmosfæren består for det meste av hydrogen og helium spor av metan. Som de andre gassplanetene har Neptun kraftige vinder og store stormvirvler. Neptuns stormer er de kraftigste i solsystemet, opptil 2000 km/t. I likhet med Jupiter og Saturn har Neptun en indre varmekilde - den utstråler dobbelt så mye energi som den mottar fra Solen. Som for Uranus og Jupiter er Neptuns ringer svært mørke, men sammensetningen er ellers ukjent. Neptun har 8 kjente måner; 7 små og den store Triton. Bare de største amatørteleskopene vil kunne vise planetens skiveform, men det er ikke vanskelig å skimte Uranus sitt blåaktige lysskjær. Magnituden er 7,8. . Observasjon av Neptun her {artikkel ikke påbegynt)
Relaterte linker:
 - Se også De ni planetene

 
Neutrino
Ikke elektriskt ladede partikler med praktisk talt ingen masse som blir produsert i Solens indre. Disse partiklene beveger seg med lysets hastighet fra Solens overflate og det er beregnet at hvert sekund farer 76 milliarder neutrioner gjennom hver cm3 av vår jord.

 
Neutrino burst (utbrudd)
Ved eksplosive sammenfall av masserike stjerner, kan så mye som 0,2 solmasser omdannes til nøytrinoer som stråles bort fra stjernen. Disse utbruddene ble første gang registrert i supernova 1987A

 
Newton reflektor
En reflektor med parabolsk hovedspeil og et flatt sekundærspeil (diagonal) som reflekterer lyset til et fokalpunkt på utsiden av teleskoprøret (et newtonfokus).

 
Newton, Isaac (1642-1727
Isaac Newton ble født i England 25. desember 1642 i form og var et sykelig barn som imidlertid utviklet seg til en av de mest briljante vitenskapsmann gjennom tidene. Hans bidrag både innom fysikk og matematikk er kanskje det viktigste bidrag som har blitt gjort innen disse områdene. I 1667 utgav Newton Principa som la grunnen for den klassiske mekanikk. På Newtons tid hadde Kepler ved observasjoner funnet sine lover som beskrev planetbanene. Disse gikk rundt Solen og var ellipseformede. Problemet var nå å forklare disse banene matematisk. Newton klarte dette ved å formulere sin gravitasjonslov: Hans berømte verk "Philosophiae Naturalis Principia Mathematica" fra 1687 ruver også som et av de absolutt viktigste vitenskapelige verk som er publisert.

 
Newton-fokus
Fokalplanet i et Newton-teleskop.

 
Newton-teleskop (NT)
Et teleskop bestående av et parabolsk speil. Nær fokus sitter et skrått planspeil (diagonal) for å kaste bildet ut til siden slik at det blir tilgjengelig. Synsfeltet i et NT er begrenset av koma. Den enkle konstruksjonen gjør at NT kan lages svært nøyaktig og gir ofte veldig skarpe fine bilder. Mangelen er den store lengden av teleskopet. Koma kan korrigeres ved ekstralinser nær fokus (komakorrektor) eller med et spesialokular (Radian). Skråspeilet gir en avskygning i sentrum av åpningen til teleskopet. Dette medfører lystap og en viss reduksjon av kontrasten i bildet.

 
Newtons gravitasjonslov.
I 1667 utgav Newton Principa som la grunnlaget for den klassiske mekanikk. På Newtons tid hadde Kepler ved observasjoner funnet sine lover som beskrev planetbanene. Disse gikk rundt Solen og var ellipseformete. Newton klarte å forklare disse banene matematisk ved å formulere sin gravitasjonslov: Mellom to masser eksisterer det en tiltrekningskraft (K) som er rettet langs linjen mellom de to massene og som er proporsjonal med summen av massene (M og m) og omvendt proporsjonal med avstanden mellom dem (r) kvadrert, dvs K = G Mm/r2. I Newtons teori er gravitasjon en tiltrekningskraft som virker mellom masser over (uendelig) store avstander. I sin generelle relativitetsteori forkastet Einstein dette kraftbegrepet. Einsteins generelle relativitetsteori sier at gravitasjonen skyldes at masser krummer rommet rundt seg. Banebevegelser blir da den naturlige bevegelse (rette)  i et rom som er krumt. Dette forklarer den tilsynelatende tiltrekning mellom masser, at planeter beveger seg i krumme baner og at fotoner følger krumme baner nær en stor masse.

 
Newtonske verdensbilde
En modell av et univers med uendelig utstrekning, ingen ekspansjon og med et euklidiansk geometri.

 
NGC, IC
New General Catalogue of Nebulae and Clusters of Stars. Den ble publisert i 1880. Denne katalogen inneholder 7840 gasståker og stjernehoper og bygger for en stor del på visuelle observasjoner av John Herschel. IC (Index Catalogues) er to kataloger fra 1895 og 1908 som kommer i tillegg til NGC, og totalt dekker disse tre katalogene 13000 objekter. Alle messier-objektene inngår også i NGC slik at M31 (Andromedagalaksen) også har benevnelsen NGC 224. Notasjon : NGC 224, NGC 7078 osv.

 
Noctilucent clouds (NLC)
Se lysende nattskyer (NLC)

 
Node
Et av de to punktene hvor et baneplan krysser et referanseplan. Månen passerer en node to ganger i måneden når Månen krysser ekliptikken.

 
Nord-Amerika-tåken
Flott diffus gasståke med omriss som Nord-Amerika i stjernebildet Svanen.
Relaterte linker:
 - Bilder og observasjonstips

 


Nordlys (Aurora Boralis)
Fenomenet oppstår for det meste ved nord- og syd-polen. De er mest markante når det er stor solflekkaktivitet. Ladde partikler fra Solen , vesentlig protoner og elektroner, treffer Jordens magnetfelt og det blir dannet enorme elektriske stormer som følger Jordens magnetfelt mot polene. Når de energirike elektronene treffer atomer i Jordens atmosfære eksiterer disse atomene og når de senere faller tilbake til normaltilstanden blir det sent ut lys
Relaterte linker:
 - Artikler om nordlys

 
nordlys (aurora borealis)
Et lysfenomen i den øvre atmosfæren på grunn av samvirkningen av Jordens magnetiske felt og ladde partikler fra Solen. (Solvind). Dette gir opphavet til nordlys, eller aurora borealis på den nordlige halvkule og tilsvarende sørlys, aurora australis, på den sørlige halvkule.
Relaterte linker:
 - Se også:Van Allenbelte
 - Se også:Van Allenbeltet

 
NOT, Nordic Optical Telescope
Astronomisk teleskop på øya La Palma, Kanarieøyene.

 
Nova
Novaer er stjerner som plutselig øker sin lysstyrke med fra ti tusen til flere millioner ganger i løpet av et par dager. Gradvis vil stjernen falle tilbake til sin opprinnelige lysstyrke i løpet av noen måneder eller år. Novaer har sitt opphav i et binært stjernesystem hvor den ene komponenten er en hvit dverg. Masseoverføring, for det meste av hydrogen fra eks. en rødkjempe til den hvite dvergen, vil føre til økning av tetthet og temperatur i den hvite dvergstjernen inntil dens hydrogenskall plutselig eksploderer  i en kjernereaksjon som løper løpsk. Novautbruddene vil gjenta seg så lenge det pågår en masseoverføring fra omgivelsene til den hvite dvergstjernen. Etter hver eksplosjon blir endel masse liggende igjen på den hvite dvergen. Denne får derfor større og større masse. Til slutt kan den passere grensen på 1,44 solmasser for hvite dverger og eksplodere som supernova type Ia (se supernova og hvite dverger).
Relaterte linker:
 - Se også:Hvit dverg (White dwarf)
 - Se også:Supernova (SN)
 - Klassiske novaer - hva er det ?
 - Leting etter - og observasjon av - klassiske novaer

 
NRS (Norsk Romsenter)
Relaterte linker:
 - http://www.spacecentre.no.

 
Nukleosyntese
Nukleosyntese er dannelse av atomkjerner som følge av kjernereaksjoner i stjerners indre. Se artikkel med detaljer om kjernereaksjoner og nukleosyntese i stjerner her.

 
Nutasjon
Små periodiske variasjoner i Jordaksens presesjon på grunn av månebanens helning i forhold til ekliptikken. Dette medfører at himmelpolen vil tegne en ellipse mot stjernene på 9 buesekunder i løpet av 18,6 år.
Relaterte linker:
 - Se også:Presesjon

 
Nymåne
Se Månefaser

 
Nøytrino (Neutrino)
En elementærpartikkel som produseres i enorme mengder gjennom kjernereaksjoner i stjerner. Disse er svært vanskelige å detektere og farer gjennom jorden praktisk talt uten  å vekselvirke med noen andre partikler. Det er beregnet at det trengs en vegg med tykkelse tilsvarende ett lysår med bly for å stoppe disse partiklene. Det passerer 67 milliarder nøytrinoer gjennom hver kvadratcentimeter av oss hvert eneste sekund! Det finnes 3 kjente typer av nøytrinoer (elektron-, myon- og tau-nøytrinoer.) Eksperimenter har vist at disse partiklene har blitt omdannet til hverandre (nøytrino-oscillasjoner) noe som bare kan bety at disse partiklene har hvilemasse. Hvis disse elektro-nøytrionene som sendes ut i store mengder fra Solen kan omdannes til myon- eller tau -nøytrioner før de når Jorden, kan det forklare hvorfor manre registrerer ca. en tredje av de partiklene som normalt burde treffe Jorden på veien fra Solen. Hvis nøytrinoene har hvilemasse, er anslagene svært nær 0. Til tross for det enorme antallet nøytrinoer, vil mengden av massive nøytrinoer ikke kunne bidra med mer enn 1 promille av Universets samlede masse.
Relaterte linker:
 - les mere om disse spesielle elementærpartiklene

 
Nøytrioner
Når hydrogenatomer fusjonerer til helium, oppstår nøytrinoer som biprodukt. Disse partiklene er nesten masseløse og beveger seg med lysets hastighet. Siden de omtrent ikke vekselvirker med noe annen masse slipper de praktisk talt uhindret ut fra sola.

 
Nøytron-stjerne
En stjerne som har en kjerne masse mellom 1.4 og drøyt 2 solmasser vil kollapse og det indre trykket vil medføre at de kreftene som holder de negativt ladde elektronene borte fra de positivt ladde protonene i atomkjernen overvinnes. Elektronene presses da inn i atomkjernen og danner nøytroner. En nøytronstjerne med en  tetthet på 1014/cm3 er skapt. En sukkerbit med materie vil veie en milliard tonn! En typisk nøytronstjerne har diameter ca. 10-15 km. Jo større masse nøytronstjernen har, jo mindre er den i utstrekning.  Nøytronstjernene har en flytende kjerne av nøytroner og et skall av vanlig, men sterkt komprimert materie, samt et sterkt magnetfelt. Når nøytronstjerner blir satt i raskt spinn vil den sende ut kraftige rettede radiobølger og vil fra Jorden bli registrert som pulsarer. Disse stjernene kan rotere opptil flere hundre ganger pr. sekund.
Relaterte linker:
 - Se også:Pulsar
 - Mere om nøytronstjerner

 
Tilrettelagt av Andreas Øverland