Astronomisk ordliste - P

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 
Palomar
Fjell i California hvor det største teleskopet i fastlands-USA er plassert. Teleskopets diameter er ca. 5 meter. Teleskopet blir ofte omtalt som Mt. Palomar teleskop og var meget sentralt gjennom store deler av 1900-tallet.

 
Palomar Observatory Sky Survey(POSS)
Fotografisk atlas over den nordlige stjernehimmelen (ner till deklinasjon -33°), basert på 1870 fotografiske plater i to farger tatt med Palomar-observatoriets 120 cm Schmidt-teleskop.

 
Palomar-observatoriet,
Astronomisk observatorium som befinner seg på Palomar Mountain, 1700 m.o.h., nær San Diego i California. Den har et 5 meters reflektor teleskop og 1.2 meters schmidt teleskop. Observatoriet ble grunnlagt av George.E Hale.

 
Paradisfuglen (Apus, Aps)
Beskjedent stjernebilde med bare svake stjerner fra ca. 70 til 82° sydlig himmelbredde. Paradisfuglen er ikke synlig fra Norge. Stjernebildet har ingen objekter av spesiell interesse for vanlige hobbyastronomer.

 
Parallakse
Den tilsynelatende halvårlige forskyvning vi får i posisjonen for en stjerne som ligger nær oss i forhold til de fjerne stjerner i bakgrunnen. Parallaksevinkelen er halvparten av den maksimale posisjonsendringen, og er lik den største vinkelavstand som Jorden har fra Solen dersom vi befant oss på/ved stjernen. Hvor mye objektenes posisjon endres avhenger av avstanden til objektet. Denne forskyvningen brukes til å beregne avstanden til stjerner. Metoden kan ikke brukes på stjerner som er lenger borte enn ca. 500 lysår.

 
Parsec
Den avstand en stjerne befinner seg i dersom dens trigonometriske parallakse er lik 1 buesekund (1"), dvs. 3.2616 lysår.

 
Partiell solformørkelse
Se Solformørkelse

 
Paschen-serien
Det sett av spektrallinjer man får når elektroner i et hydrogenatom faller fra et høyere energinivå og ned til tredje laveste energinivå. Bølgelengden av det utsendte lyset er gitt ved (1/l) = R*[(1/32)-(1/n2)], hvor n er et heltall større enn 3. Paschen-serien ligger i den infrarøde delen av det elektromagnetiske spektrum.
Relaterte linker:
 - Se også:Rydbergs formel

 
Passasje
Passasje oppstår når et objekt med en mindre vinkeldiameter passerer foran et større objekt. De store begivenheter er når Merkur eller Venus passerer foran solskiven. Men disse er relativt sjeldne. Venuspassasje forekom ikke i det forrige århundre, men denne sjeldne begivenheten inntrer på formiddagen 8. juni 2004. Venuspassasjer er så sjeldne at ingen nålevende mennesker har opplevd fenomenet og det finnes ikke noe bilde av en slik passasje. Langt hyppigere er passasjene av Jupiters største måner. Disse kan lett sees med amatørteleskoper.

 
PEC (Periodic Error Correction)
Alle drivsystemer i eks. tannhjul og girooverføringer er beheftet med mekaniske feil på grunn av begrenset maskin toleranse under produksjonen av disse. Siden disse feilene repeterer seg i sykler under gangtiden er det mulig å korrigere disse feilene ved å registrere avvik under en omdreining. Ved å benytte bestemte foreskrevne prosedyrer kan disse avvikene leses tilbake til teleskopets PEC brikke som igjen kan foreta de nødvendige korrigeringer av teleskopets drivmotorer. Denne muligheten for PEC korrigeringer finnes bare på spesielle monteringer som har kapasitet for lange fotografiske eksponeringer.

 
Peculiar galaxy
Benevnelse på irregulære galakser med en form som tyder på at de er påvirket av tyngdekrefter fra andre galakser.

 
Peculiar velocity (egenbevegelse)
Bevegelse til stjerne eller galakse i forhold til den generelle strømmen. For eksempel er dette benevnelse på hastighetskomponenten til en galakse som ikke er relatert til Universets ekspansjon. Pecular velocity benevnes også på stjerner viss relative hastighet varier fra dens nabostjerner.

 
Pegasus, Peg (Den Flygende Hest)
Dette store stjernebildet befinner seg nord for Aquarius og grenser inn til Andromeda. Det mest fremtredende trekket ved stjernebildet er firkanten som dannes av 4 omtrent like lyssterke stjerner rundt mag 2,5. I bynære strøk kan det være vanskelig å se stjerner innenfor denne firkanten, da den mest lyssterke stjernen er rundt mag 4,5. Pegasus kan by på en av de fineste kulehopene - M15 - og et annet objekt som egner seg for et lite teleskop er dobbeltstjernen epsilon Pegasi (Enif). Beta Pegasi er en variabel rød kjempestjerne som varierer i lysstyrke mellom 2,3 og 2,7. Pegasus står høyest på himmelen september til oktober, men observasjonssesongen kan strekkes ut til januar måned.

 
Penumbra
Betyr dempet lys. Benevnelse på de ytre og lysere områdene på en solflekk. Benevnelsen benyttes også i forbindelse med den ytre og lysere del av jordskyggen (halvskyggen) som treffer Månen.
Relaterte linker:
 - Se også:Måneformørkelse

 
Perfekte kosmologiske prinsipp
Prinsipp knyttet til Steady State universmodellen. Teoremet sier at alle observatører, uansett plassering i Universet og i all tid vil beskue det samme Universet på stor skala.

 


Perigeets lengde
Vinkelen mellom retning til perigeum og retning til oppstigende knute for satellittbanen, angitt i grader og målt i retning mot urviseren.

 
Perihel - Perigee
Punktet i en planetbane som er nærmest Solen. For objekter i bane rundt Jorden brukes betegnelsen Perege(um).

 
Perihelion
De samme som Perihel, men benyttes om ethvert objekt i bane rundt Solen. Eks. kometer o.l.

 
Perlemorskyer (Iridescent clouds)
Vakre pastellfargede linseformede skyer som opptrer på himmelen om vinteren og som oftest sees når solen står like under horisonten. Slike skyer kan oppserveres fra 2 til 50 grader vekk fra solen, men det er ingen betingelse at solen er under horisonten for at fenomenet kan oppstå. Disse perlemorskyene oppstår i stratosfæren, som normalt er meget tørr. Men når denne blir tilført mye vanndamp fra troposfæren så dannes iskrystaller som får sollyset til å spille i alle regnbuens farger. Fenomenet knyttes til høye skyer (20 – 30 km over bakken) som altocumulus og cirrocumulus, men kan også forårsakes av vanlige cumulus skyer. For sistnevnte vil da fargespillet da kun oppstå i kantene. Spesielt Sør-Norge har gunstige forutsetninger for at perlemorskyer kan oppstå i forbindelse med lavtrykk i nord eller øst, eller når det blåser storm i Atlanterhavet og fuktig luft blir presset opp i stratosfæren over langfjella.

 
Perseidene
Årlig meteorsverm med maksimum ca. 12. august og med radianten i Perseus.

 
Persevs (Perseus, Per)
Stjernebildet Perseus innbefatter en del av Melkeveien og gjør stjernebildet interessant å observere. De klareste stjernene er Mirfak (mag 1,8) og Algol (mag 2,1) . Den sistnevnte er en kjent formørkelsesvariabel stjerne med en kompanjong som kretser tett rundt hovedstjernen. Lysstyrken dropper fra 2,1 til 3,4 i en periode på 10 timer når den svakeste stjernen formørker den andre. Rho persei er en annen variabel rød kjempe. NGC 869 og NGC 884 (Dobbelthopen) er et par åpne stjernehoper som kan fanges inn i samme bildefeltet ved å benytte et teleskop med stort bildefelt. En annen åpen hop er M34. Perseus står høyest på himmelen i november til desember, men kan observeres helt til april.

 
Perturbere
Forstyrrelser i en planets eller månes teoretiske ordinære baneforløp.  Forstyrrelsene skyldes oftest tyngdekrefter fra andre himmellegemer.

 
PGC (Principle Galaxy Catalog)
Den inneholder over 73 000 galakser og med fyldige informasjoner om hver enkelt galakse.

 
Pic du Midi-observatoriet
Astronomisk observatorium på fjellet Pic du Midi de Bigorre (2 877 m o.h.) i de franske Pyrenéerne, ca 20 km sørøst om Lourdes.

 
Pictor, Pic
Stjernebilde på den sydlige halvkulen, er ikke synlig fra Norge.

 
Piggyback
Benevnelse på en montering hvor et mindre teleskop eller et kamera monteres på et hovedteleskop.

 
Piksel (Pixel )CCD
Forkortelse for picture element (bildeelement). Piksel er den lyssensitive cellen i en CCD-brikke. Benevnelsen benyttes også om det minste oppløsningspunktet for en monitor.

 
Pilen (Sagitta, Sge)
Et av de minste stjernebildene og til tross for at Pilen ligger i Melkeveien, er det lite av interesse for amatørastronomer. Stjernebildets klareste stjerne er Gamma Sagittae (mag. 3,5). Messierobjektet kulehopen M71 egner seg for et lite teleskop. Stjernebildet står høyest på himmelen i august.

 
Pisces (Fiskene)
Stjernebilde. Se Fiskene

 
Piscis Austrinus (Den Sydlige Fisk)
Stjernebilde. Se Den Sydlige Fisk.

 


Plage
Lyse områder i Solens koromosfære.

 
Planck-satellitten
Planlegges skutt opp i 2007 og den skal kartlegge ørsmå temperaturvariasjoner i bakgrunnstrålingen ned til en nøyaktighet på inntil 5 milliontedels kelvin. Kartlegging av disse temperaturforskjellene i bakgrunnstrålingen fra COBE satellitten viser konturene av kimer til galaksehoper og strukturer i det tidlige univers. Med målenøyaktigheten  til Planc-satellitten er forventningene til de data denne satellitten vil levere svært store. De mest optimistiske regner med at vi vil være i stand til å bestemme de mest fundamentale konstanter innen kosmologien: Hubbles konstant, Universets tetthetsparametere og Den kosmologiske konstant med en nøyaktighet ned mot 1-2 %. Instrumentenes svært nøyaktige registreringer vil også føre til at man kan skille bakgrunnsstrålingen fra den øvrige strålingen og i tillegg registrere stråling fra andre strålingskilder og på denne måten kunne gi svar på hvor mye av Universets totale energi som finnes i form av gravitasjonsbølger.. Se hjemmesiden til Planck-satellitten  her.
Relaterte linker:
 - Planck-et vindu mot skapelsen

 
Planck-tiden (Planck time)
I mangel av en kvantegravitasjonsteori, er det en grense for hvor korte tidsperioder en kan studere. Denne tiden kalles Plancktiden og er det tidsintervall hvor alle fysiske lover bryter sammen og generell relativitetsteori ikke lenger er gyldig. Plancktiden er beregnet til 10-43 sekunder.

 
Plancklengden
Følger av de samme resonnementer som Plancktiden (se det). Planklengden er beregnet til 1.6*10-33 cm.

 
Plancks konstant
Teori lagt frem av den tyske fysikeren Max Plank i 1900 hvor han foreslo at all materiale kan absorbere eller gi fra seg elektromagnetisk stråling men bare i bulker eller kvanter av energi, og at disse er proporsjonal med frekvensen av strålingen  E=h. Proporsjonalitetskonstanten h blir kalt Plancks konstant.

 
Planet
Et forholdsvis stort himmellegeme som går i bane rundt en stjerne.

 
Planet X
En benevnelse som ofte brukes på hypotetisk tenkt planet i vårt solsystem.

 
Planetarisk tåke  (Planetary Nebula)
Et skall av gass rundt en liten hvit dverg. Stjerner med mindre masse enn 2-3 solmasser vil etter perioden som rød kjempe gå gjennom en fase med kontinuerlige utbrudd på ca. 1 års mellomrom og blåse fra seg det ytterste skallet av først og fremst hydrogen, men også andre tyngre stoffer. Til slutt vil den ende som en hvit dvergstjerne. Restene etter denne fasen vil en kunne se som en planetariske tåke med sin karakteristiske ring eller skive rundt en sentrisk plassert hvit dvergstjerne. Normalt er gasståker mørke. Disse tåkene vil fremstå som lysende fordi den energirike ultrafiolette strålingen fra den hvite dvergstjernen vil treffe gassen som stjernen sendte ut i sluttfasen som rød kjempe og få gassen til å lyse opp. Disse tåkene vil ikke være synlige i mer enn ca. 50.000 år. En regner med at det er ca. 10.000 slike planetariske tåker i vår egen galakse. De fleste vil imidlertid være skjult bak store skyer av støv og gass. Den nærmeste planetariske tåken er Helixtåken som ligger ca 450 lysår fra Jorden. Andre kjente tåker som kan finnes i Messierkatalogen er  Manualtåken M27, Ringtåken M57, den Lille Manualtåken M76 og Ugletåken M97.
Relaterte linker:
 - Se også:Hvit dverg (White dwarf)

 
Planetesimal
Små kropper av stein og eller is som er blitt til overs etter dannelsen av planeter. Asteroider mindre enn 10 kilometer er eksempler på slike rester etter planetdannelsene.

 
Planisfære
Dreibart stjernekart som til enhver tid kan vise den (teoretisk) synlige stjernehimmel.

 
Plasma
Ionisert gass av frie elektroner og atomer. Også omtalt som den fjerde tilstanden til materie (utenom fast, flytende og gasform) hvor temperaturen er så høy at atomer som sådan ikke kan eksistere.

 
Pluto
Niende, og ytterste, planet regnet fra Solen og utover. Middelavstanden fra Solen er 39,5 AE. Det er økende uenighet om Pluto bør klassifiseres som planet eller ikke, siden den på mange måter er mer lik Kuiperobjektene. Den har en diameter på 3 300 km og massen er bare 0.002 % av Jordens masse. Rotasjonstiden er 6.38 dager, mens omløpstiden rundt Solen er 247,92 år. Plutos sammensetning er ukjent, men dens tetthet på omtrent 2 g/cm3 indikerer at den kan bestå av omtrent 70% stein og 30% vannis.. De lyse delene av overflaten ser ut til å være dekket av frosset nitrogen med små mengder fast metan og karbonmonoksid (CO). Hva de mørke områdene består av er mer ukjent. Atmosfæren består antagelig av nitrogen med innslag av karbonmonoksid og metan og den er ekstremt tynn. Størstedelen av Plutos lange år er stoffene frosset til is. Overflatetemperaturen antas å ligge et sted mellom 35 og 45 kelvin (-228 til -238°C). Pluto har bare en kjent måne, Charon. Pluto med sin 13,8 mag er et svært vanskelig objekt å se, men med et 25 cm teleskop og ved hjelp av letetekart kan en skille den lyssvake planeten fra stjernene. Observasjon av Pluto her {artikkel ikke påbegynt)
Relaterte linker:
 - Mer om Pluto her:

 
Polarbane
Satellittbane som passerer over eller nær sør- og nordpolen. De fleste jordobservasjonssatellittene går i polarbaner.

 
Poliakov, Valeri
Russisk fysiker og kosmonaut som har satt mange rekorder for opphold i rommet. Han har rekorden for sammenhengende opphold på 437 dager (1994-1995) og i 1988 hadde han et opphold på 244 dager. Den som totalt har oppholdt seg lengst i rommet er hans kollega Sergei Avdeyev med i alt 758 dager.

 
Pollux
Klar stjerne i stjernebildet Tvillingene. I følge gresk mytologi en av de to berømte tvillingene Castor og Pollux som var med ombord på skipet Argo.
Relaterte linker:
 - Pollux i gresk mytologi
 - Beskrivelse av stjernen Pollux

 


Poloppstilling (Polar Aligment)
Teleskopmontering hvor teleskopets polakse er  innstilt mot himmelpolen. Det nordlige polpunktet ligger like ved Polaris, vår polstjerne. Polaksen høyde innstilles i samsvar med ens geografiske breddegrad. Ved riktig innstilling vil teleskopet bevege seg i en sirkel rundt Polaris når en dreier teleskopet i timeaksen. En riktig poloppstilling er en forutsetning for bl.a. å unngå at stjerner i bildets ytterkanter vil avtegne seg som sentriske sirkler ved lengre eksponeringer. Denne effekten vil avtegne seg allerede etter et par minutter uten en poloppstilling.
Relaterte linker:
 - Se også:Ekvatorial montering

 
Populasjon I og Populasjon II
Populasjon II-stjerner er dannet av materie med mye mindre konsentrasjoner av "metaller" (grunnstoffer tyngre enn helium) enn det vi finner i populasjon I-stjerner. Populasjon II-stjerner er de eldste og populasjon I-stjerner er bygget opp av materie som allerede har vært prosessert gjennom kjernebrenning i tidligere stjerner. Populasjon I-stjerner finner vi der stjernedannelse fortsatt foregår: i skiven og i galaksekulen. Populasjon II-stjerner finner vi hovedsakelig i haloen (i kulehoper) og i galaksekulen.

 
Positivt krummet kurvatur.
Benevnelse ofte benyttet for å beskrive kurvaturen til en universmodell hvor den gjennomsnittlige tetthet  er større enn kritisk tetthet. Dette medfører at den gjensidige virkningen av tyngdekreftene av materien i Universet til slutt vil føre til at Universets ekspansjon vil bremses opp og til sluttvil all materie falle mot hverandre og ende i et Big Crunch (Det store knuset).
Relaterte linker:
 - Se også:Universmodeller

 
Positivt krummet rom
Hvis Universet har større gjennomsnittlig tetthet enn kritisk tetthet, vil den gjensidige virkningen av tyngdekreftene av materien i Universet til slutt vil føre til at Universets ekspansjon vil bremses opp og til slutt falle innover og ende i et Big Crunch. (reversert Big Bang). En annen måte å beskrive kurvaturen til et slikt univers er tenkte parallelle linjer som i et fjernt punkt til slutt vil krysse hverandre. I et positivt krummet (ikke-euklidsk geometri) så vil vinklene i et triangel være større enn 180 grader.

 
Positron
Positron også kalt positivt elektron eller anti elektron, er en elementær partikkel. Den har samme spinn og masse som elektronet, men med positiv ladning.

 
PP-reaksjonen
Se Proton-proton-reaksjonen (pp-reaksjonen)

 
Presesjon
Den langsomme endringen i Jordaksen kalles Jordens presesjon. Jordens akse  vil avtegne en sirkelbevegelse mot stjernene. Midtpunktet i sirkelen utgjør ekliptikkens nordpol. Sirkelen har en avstand fra himmelens polpunkter på 23o 27. I dag er Polaris vår polstjerne, men om ca. 8000 år vil den mest lyssterke stjernen i Svanen, Deneb ,bli vår nye polstjerne. Jordens rotasjonsakse bruker 25 800 år på å fullføre en hel omdreining. Endringen i presesjonen skyldes gravitasjonspåvirkninger fra Solen og Månen, men også i mindre grad fra planetene. Månebanens helning på ekliptikken medfører at det finnes små periodiske presesjoner på 18,6 år. Disse kalles nutasjon. Disse avvikene vil ha betydning for mer nøyaktige stjerneposisjons-angivelser. Nyere stjernekart benytter koordinater med stjerneposisjoner for år 2000. (Epoke 2000). Ved bruk av eldre kart bør en være klar over at avvikene er ca. en grad i løpet av 71,6 år.

 
Primærfokus (Prime Focus Photography)
Når okularet fjernes fra et teleskop og erstattes med et kamera oppnår en å fotografere I primærfokus. I praksis så omgjør en teleskopet til en super telelinse. Primærfokus fotografering benyttes normalt ved deep sky fotografering og der en ønsker et så stort synsfelt (FOV) som mulig.
Relaterte linker:
 - Se også:Okularprojeksjon (Eyepiese Projection Photography)

 
Primærformørkelse
Relaterte linker:
 - Se også:Formørkelsesvariable stjerner

 
Primærspeil (Primary  mirror)
Hovedspeilet i en speilkikkert av Newton eller Cassegrain type hvor primærspeilet sitter i bunnen av kikkertrøret og reflekterer innfallende lys til et diagonalspeil eller sekundærspeil som sender lyset videre til et fokalpunkt.
Relaterte linker:
 - Se også:Teleskop (stjernekikkert)

 
Protogalakse
Enorme gasskyer som galakser ble dannet av.

 
Proton
En av de to partiklene som et atom består av. Dens masse er 1.6726*10-27 kg.
Relaterte linker:
 - Se også:Baryonisk materie

 
Proton-proton-reaksjonen (pp-reaksjonen)
Proton-proton-reaksjonen er en av de tre viktige kjedene av kjernereaksjoner inne i kjernene til stjerner når temperaturen er under 300 millioner grader. De to andre er karbon-nitrogen-oksygen-syklusen (CNO-syklusen) og trippel-alfa-reaksjonen (3a-reaksjonen). Proton-proton-reaksjonen omdanner hydrogen til helium via deuterium (tungt hydrogen = hydrogen, som i tillegg til sitt proton, har et nøytron i kjernen; 21H). pp-reaksjonen produserer store mengder energi. Det er 3 ulike pp-kjeder.
Relaterte linker:
 - Energiproduksjon og grunnstoffenes tilblivelse

 
Protoplanet
Benevnelse på en planet like før den når sin endelige form. En antar at protoplaneten har tykk atmosfære og har større masse før den endelige planeten er blitt til.

 
Protoplanetarisk disk
Roterende skive av støv rundt det sentrale området i forstadiet til dannelsen av solsystemer. Denne skiven vil senere utgjøre kimen til dannelsen av planeter.

 


Protoplanetarisk tåke
Benevnelse på den tidligste fasen i utviklingen til en Planetarisk tåke . Perioden i sluttfasen til den røde kjempestjernen kjennetegnes ved voldsomme utbrudd med utkastelse av gass fra de ytterste lagene. Det senere stadiet i denne utviklingen vil bli dannelsen av en hvit dvergstjerne og den protoplanetariske fasen kjennetegnes av den kraftige solvinden fra den nydannede stjernen er i ferd med å bryte gjennom skyen av gas og støv som omdanner den.
Relaterte linker:
 - Se også:Planetarisk tåke  (Planetary Nebula)

 
Protostjerne
Protostjernene får sin energi fra gravitasjonssammentrekning. Dette er en meget ung stjerne på vei mot hovedserien som fortsatt får sin energi ved sammentrekning og ikke fra fusjon. Protostjernen omgis av en virvlende skive av gass og støv. Etterhvert faller  materien ned på protostjernen som dermed vokser i masse. Denne skiven kan ha en utstrekning på ca. 1000 AE i denne fasen. Stjernens temperaturer ligger på flere tusen grader. Siden protostjernen er omgitt av skall av støv, lar de seg ikke observere annet enn i den infrarøde delen av spekteret.

 
Protuberans
Enorme, røde flammetunger og flammebuer fra Solens overflate som blir synlige når solskiven formørkes av månen eller i en koronagraf. Rødfargen skyldes hydrogen-linjen H-alfa. Gassen som utgjør protuberansen holdes oppe i Solatmosfæren av magnetfelter. En såkalt rolig protuberans har en typisk tykkelse på 8 000 km, en høyde på 50 000 km og en lengde på 200 000 km. Den kan holde seg tilnærmet uforandret i mange måneder. Protuberanser kan plutselig suges ned i kromosfæren i løpet av noen få timer, eller kastes ut i verdensrommet med hastighet høyere enn unnslippelseshastigheten. Ofte dannes det da en lignende protuberans på samme sted noen få dager senere.

 
Pulsar
Pulsarer er roterende nøytronstjerner som sender ut radiobølger med  regelmessige pulser. Pulsarene er resultatet av masserike stjerner som kollapser og ender opp i en raskt roterende nøytronstjerne. Nøytronstjernene har kraftige magnetfelt og vil sende ut noe av energien fra sine magnetiske poler som rettede radiobølger. Pulsarer kan ha perioder ned mot 1 millisekund. Pulsasjonsperioden vil gradvis bli redusert og etter noen millioner år er rotasjonstiden bremset ned til over et sekund og den kraftige strålingen vil sannsynligvis være stoppet opp. En av de mest kjente pulsarene i dag befinner seg i Krabbetåken M1, med en periode på 33 millisekunder. Det er beregnet at pulsaren i Krabbetåken vil få doblet sin  periode hvert 2400 år. Nylig er det oppdaget en helt ny type pulsar som man antar ikke inneholder nøytroner, men som kun består av kvarker og elektroner.Isåfall vil det gi en tetthet i pulsaresn kjerne som er 12 ganger tetheten til en atomkjerne!

 
Punktkilde (Point Source)
Lyskilde hvor størrelsen på kildens overflate ikke kan bestemmes. Alle lyskilder kan betraktes som punktkildeaktig hvis de betraktes fra en tilstrekkelig stor avstand. Stjerner er et typisk eksempel.

 
Påfuglen (Pavo, Pav)
Stjernebilde på den sydlige halvkulen og er ikke synlig fra Norge Q

 
Tilrettelagt av Andreas Øverland