Astronomisk ordliste - R

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 
R Coronae Borealis variable stjerner
Denne sjeldne typen karbonrike variable stjerner ligger mesteparten av tiden og varierer beskjedent nær sin maksimale lysstyrke. Plutselig faller stjernene i løpet av dager eller uker med 4 til 10 størrelsesklasser, hvor de kan ligge mer eller mindre stabilt i uker eller måneder. Lysfallet antas å være forårsaket av plutselig soting i stjernens ytre atmosfære eller nære omgivelser. Dette skjer med uregelmessige mellomrom, og lyskurven kan være svært forskjellig fra gang til gang. Denne gruppen variable stjerner bør overvåkes så ofte som mulig både for å oppdage lysfall så tidlig som mulig, og for å kartlegge hvert utbrudd best mulig. De er oppkalt etter den mest berømte stjernen i gruppen, R Coronae Borealis som normalt har lysstyrke 6, men kan falle helt ned til 14. størrelsesklasse. R Coronae Borealis står høyt på listen over variable stjerner som observeres av Variable Stjernegruppen til Norsk Astronomisk Selskap. Flere observatører ønskes både med prismekikkerter og små teleskoper for å oppdage nye "utbrudd", og med store kikkerter for å følge stjernen i minimum. Kontakt Variable Stjernegruppen her.
Relaterte linker:
 - Se også:Variable stjerner

 
RA (Right Ascension)
Se Rektasensjon (RA)

 
Radiant
(Utstrålingspunktet) Det punktet på himmelen meteorene fra en meteorsverm ser ut til å stråle ut fra.  Dette er en perspektivvirkning fordi meteorene i en meterosverm har tilnærmet samme bane gjennom solsystemet. En meteor fra svermen kan starte langt unna radianten, men dens bane kan alltid forlenges bakover til radianten. En meteorsverm får navn etter det stjernebildet radianten ligger i. for eksempel  Persidene, Leonidene.
Relaterte linker:
 - Se også:Meteorsverm (Stjerneskuddsverm)

 
Radio jetstråler
Ensidige eller tosidige jetstråler av glødende materialer som er observert i noen aktive galakser.

 
Radio teleskop
Et teleskop som er laget for å fange opp radiobølger fra verdensrommet.

 
Radioastronomi
Astronomisk forskning som baserer seg på observasjoner i det såkalte radiovinduet, dvs. innenfor bølgelengde intervallet mellom ca 1 mm till ca 20 m av det elektromagnetiske spektret.

 
Radiobølger
Elektromagnetisk ståling med minst energi og lengst bølgelengde.

 
Radiogalakser
Elliptiske galakser som sender ut kraftige radiobølger.
Relaterte linker:
 - Se også:Kvasar

 
Radiokilder
Objekter som sender ut radiobølger. De sterkeste kildene er Cas A, Cyg A og Tau A (Krabbetåken.). Notasjonen til radiokildene hentyder til stjernebildet objektet befinner seg i og den store bokstaven viser til styrken på radiokilden slik at bokstaven A viser til den sterkeste radiokilden og bokstaven B den nest sterkeste osv. Radiokilder deles opp i to hovedkategorier: Klasse I er svake radiokilder som befinner seg i vår egen galakse og klasse II er radiokilder som kommer fra andre galakser. De fleste radiokildene er galakser, supernovarester eller H II-områder.

 
Radiostjerner
Stjerner som sender ut stråling i radiobølgeområdet. De består av pulsarer, flarestjerner, en del infrarøde stjerner og noen røntgenstjerner.

 
Ramsden-okular.
Ligner Huygens-okular, men med bildet fra objektivet foran feltlinsen. Både Huygens og Ramsden-okularer har nokså lite synsfelt og brukes lite i dag.

 
Ravnen (Corvus, Crv)
Lite stjernebilde uten noen spesielt sterke stjerner fra ca. 11 til 25° sydlig himmelbredde rett sør for Jomfruen. Ravnen, eller deler av Ravnen, er synlig fra mesteparten av Norge (Sirius i Store Hund har sydlig bredde 18°). Stjernebildet inneholder ingen objekter av spesiell interesse for vanlige hobbysatronomer.

 
Rayleigh Criterion
Standard kriterium for minste detalj som et optisk teleskop kan gjengi.

 
Rayleighs grense
Nedre grense for vinkelavstanden mellom to stjerner som kan skilles i et teleskop i henhold til Lord Rayleigh. Denne grensen er basert på den antagelse at stjernene kan skilles dersom sentrum av diffraksjonsmønsteret for den ene stjernen faller på første mørke ring i mønsteret fra den andre stjernen. Denne grensen er noe høyere enn Dawes grense. Dawes og Rayleighs grense ligger henholdsvis 13% og 22% høyere enn den teoretiske nedre grense.
Relaterte linker:
 - Se også:Dawes grense (Dawes limit)

 
Rayleighspredning
Lysfenomen knyttet til partikler som er mye mindre enn lysets bølgelengde. Lysspredningen fra partiklene vil være relatert til lysets bølgelengde: Blått lys får størst spredning og rødt lys minst. Dette er eks.vis grunnen til at himmelen er blå og får et rødskifte ved solnedgang.

 


Refleksjonståke
Ansamlinger av støv og gass i områder mellom stjernene som blir opplyst ved å reflektere lys fra nærliggende stjerner.

 
Reflektor (Speilkikkert/Speilteleskop)
Teleskop med speil som lyssamlende element (objektiv). Speilteleskop er billige i forhold til linseteleskop pr. cm åpning. De som vil observere galakser og andre lyssvake objekter som krever stor åpning, velger derfor ofte speilteleskop. De to mest kjente typene er Newton- reflektoren og de katadioptriske teleskopene.
Relaterte linker:
 - Se også:Teleskopvalg

 
Refraksjon
Lysbrytning eller refraksjon oppstår når lyset passerer skrått gjennom atmosfæren. Denne effekten er merkbar allerede ved observasjoner under 10o over horisonten.

 
Refraktor (Linsekikkert/Linseteleskop)
Teleskop med linse som lyssamlende element (objektiv). Gode refraktorer gir svært skarp avbildning, men er dyre pr. cm åpning. De egner seg spesielt godt til observasjon av Solen, månen, planetene, dobbeltstjerner, multiple stjerner og stjernehoper. Apokromatiske refraktorer har kompliserte linser som eliminerer alle fargefeil som mange andre linsekikkerter er plaget med i større eller mindre grad. Disse er enhver (rik) hobbyastronoms drøm. 
Relaterte linker:
 - Se også:Teleskopvalg

 
Rekombinasjonen
En periode i det tidlige univers rundt 300.000 etter Big Bang da strålingen ble kald nok for at atomer kunne bli dannet. Elektronene ble rekombinert med protoner og dannet hydrogenatomer. Notasjonen "Re" kan være noe villedende i denne sammenheng da dette tidsrommet, i følge teoriene for Big Bang, er den første gangen elektroner og protoner (hydrogenkjerner) kombinerte til atomer, med mindre Big Bang var et resultat av et Big Crunch. Denne "rekombinasjonen" medførte også at Universet ble transparent (gjennomsiktig) for elektromagnetisk stråling slik at lys kunne passere over lange avstander uten å absorberes. Før perioden av "rekombinasjon" ca. 300.000 år etter Big Bang besto Universet av et plasma av protoner (hydrogenkjerner), frie elektroner og diverse andre kjernepartikler.

 
Rektasensjon (RA)
Vinkelavstand parallell på himmelekvator, dvs. lengdegrader på himmelen. Regnes i timer, minutter og sekunder. Nullpunket er vårjevndøgnpunktet (der Solen krysser ekvator på vei nordover hvert år) og oppgis langs ekvator i retning fra vest mot øst. (mot urviseren ) Tilsvarende "breddegrader" på himmelen betegnes deklinasjon.

 
Relativistisk hastighet
Enhver hastighet oppimot lysets hastighet. Ved disse hastighetene må de relativistiske effekter som tidsforsinking, lengdekonsentrasjon av masser osv. tas med i betraktning.

 
Relativistiske partikler
Partikler med hastighet nær opp til lysets hastighet
Relaterte linker:
 - Se også:Relativistisk hastighet

 
Relativitet
Den spesielle relativitetsteori ble presentert av Albert Einstein i 1905 Denne teorien gav en presis beskrivelse av hvordan partikler vil oppføre seg. Formelen E=mc2, viser at energi (E), masse (m), og lysets hastighet (c) er bundet sammen. Konsekvensen av teoriene er at massen til et legeme øker med hastigheten og at tiden for et legeme i bevegelse vil sakne i forhold til et referanse legeme. Den generelle relativitetsteori kom i 1915 og inkluderte en teori for gravitasjonen.

 
Reproducing univers (selvformerende univers)
En variant av den inflatoriske universmodellen hvor det kontinuerlig blir skapt nye universer som er frakoblet hverandre og det opprinnelige univers.

 
Reticulum, Ret
Lite stjernebilde som ikke er synlig fra Norge.

 
Retrograd bevegelse
Planetene beveger seg vanligvis fra vest mot øst i forhold til stjernene bak, men av og til "snur" de og beveger seg mot vest en tid før de igjen går østover. Den baklengse bevegelsen kalles retrograd bevegelse. Dette er bare en tilsynelatende endring av bevegelsens retning og skyldes at vi befinner oss på et bevegelig ståsted, nemlig Jorden. I en periode rundt det tidspunktet som Jorden passerer rett på innsiden av planeter utenfor oss (øvre planeter), vil de bevege seg vestover på himmelen. Den retrograde banebevegelsen for en ytre planet kommer rundt den tiden planeten står i opposisjon, dvs. på motsatt side av Solen sett fra Jorden.

 
Retrograd rotasjon
Det vanlige er at planeter roterer rundt sin egen akse i samme retning som de beveger seg i sin bane. Noen planeter, f.eks. Venus, roterer i motsatt retning av banebevegelsen. Dette som kalles retrograd rotasjon og er i motsetning til den retrograde banebevegelsen en virkelig, fysisk rotasjon.

 
Reven (Vulpecula, Vul)
Stjernebilde som ligger i Melkeveien og er vanskelig å identifisere. Stjernebildets klareste stjerne er Alfa Vulpeculae (mag. 4.4). Interessante objekter for en prismekikkert eller et lite teleskop er den planetariske tåken M27 (Manualtåken) og Brocchis hop (Kleshengeren) et stjernemønster av 6 (mag. 6-7) stjerner som ligger på en rett linje. Reven står høyest på himmelen august-september

 
RGB
Rødt, grønt, blått. Fargesystem som bruker disse tre fargene som basisfarger, f.eks fra skjermen du ser på akkurat nå. Rødt, grønt og blått er de tre primærfargene.

 


RGB (CCD-kamera)
Rød, Grøn og Blå fargene kombinerer hele fargespekteret mennesker kan se. Dette filtersettet er vanlig å benytte for fargefotograferin med CCD kamera. Sele om CCD brikken er monokrom, så kan en putte disse fargefiltrene foran bildebrikken og kombinere RGB eksponeringene til et fargebilde.

 
Rich-field teleskop
Et teleskop med lav forstørrelse som er laget for å vise et større visuelt felt av stjernehimmelen.

 
Richardsen-lucy metode
En algoritme brukt for å rekonstruere digitale bilder.

 
Ringformet solformørkelse
En solformørkelse der Månen er for langt borte til at den kan dekke hele solskiven. Se Solformørkelse

 
ringformørkelse (annular eclipse)
En solformørkelse hvor Månen er for langt fra Jorden til at den fullt ut dekker solskiven. Effekten blir en tynn solskive som omslutter måneskiven. Solens ytre atmosfære, koronaen, kan da ikke sees.

 
Ritchey-Cretienne (RC) teleskop.
Et cassegrain-teleskop hvor både hovedspeil og sekundærspeil er hyperbolske. Dette er gjort for å korrigere koma. RC-teleskopet er begrenset av astigmatisme og billedfeltkrumning. Synsfeltet er større fordi koma er korrigert. Dette er en enkel forbedring av Cassegrainteleskopet og blir brukt i mange større teleskoper.

 
Roche-grensen
Den minste avstand et ikke-stivt legeme kan gå i bane eks. rundt Jorden uten at tidevannskreftene river legemet i stykker. Et stivt legemet kan overleve innenfor denne grensen så lenge tidevannskreftene ikke blir større enn bindingskreftene som holder legemet sammen. Hvis en satellitt og dens hovedobjekt er av samme masse er dens teoretiske grense 2,456 ganger radien for det største objektet. Saturns ringsystem ligger innenfor planetens Roche-grense og en regner med at ringsystemet er restene etter måner som er blitt ødelagt av tidevannskreftene. Siden Månens tetthet er mindre enn Jordens, er Roche-grensen for Jorden 2,9 jord radier. Denne grensen ble først beregnet av den franske astronomen Roche (1820-83). Kunstige satellitter holdes sammen av andre krefter enn tyngdekraften og derfor betyr ikke Roche-grensen noe for disse.

 
Romfart
Relaterte linker:
 - Artikler om romfart

 
romteleskopet Hubble
Se Hubbleteleskopet (Hubble Space Telescope, HST)

 
Romtid
Rommet har tre dimensjoner. Imidlertid forutsetter relativitetsteorien at tiden i likhet med rommet også er en dimensjon. For å beskrive et fire-dimensjonalt univers som består av de tre rom-dimensjonene og en tids-dimensjon har begrepet romtid blitt introdusert. Her skal et hvert punkt i romtiden utgjøre en hendelse (event).

 
RR-lyrae-stjerner
En type variable stjerner ganske lik Cepheider som en finner i kjerneområdene i galakser og i kulehoper. Disse er kjempestjerner av spektralklasse A og F tilhørende populasjon II. Typiske frekvenser for lysvariasjonene er fra noen timer opp mot ca. en dag. Lysstyrken varier mellom 0,2 og 2 magnituder.

 
Runaway stars
Stjerner utenfor det galaktiske planet som befinner seg langt vekk på grunn av deres høye hastighet. En regner med at den høye egenhastigheten til disse stjernene skyldes en supernovaeksplosjoner i deres nærhet.

 
RV-Tauri stjerner
Disse er relativt sjeldne variable stjerner med masse typisk ca. 20 solmasser.

 
Rydbergs formel
Rydbergs formel beregner bølgelengden til lys som sendes ut når et elektron i et hydrogenatom faller fra et høyere til et lavere energinivå. Tilsvarende bølgelengder absorberes av atomet når elektronet flytter seg fra et lavere til et høyere energinivå. Bølgelengden (l) er gitt ved (1/l) = R*[(1/m2)-(1/n2)], hvor n er et heltall større enn m, og R er Rydbergs konstant. Følgende serier er de mest kjente : Lyman-serien (m=1) hvor elektronet faller til eller fra grunnivået, Balmer-serien (m=2) hvor elektronet faller til eller fra nest laveste energinivå, Paschen-serien (m=3), Brackett-serien (m=4) og Pfund-serien (m=5). Hopp mellom to nabonivåer (n=m+1) kalles a-overgangen, hopp som passerer ett energinivå (n=m+2) kalles b-overgangen osv. F.eks. n=4 gir Lyman g, Balmer b og Paschen a overgangene. Andre bølgelengder kan ikke et hydrogenatom i tredje energinivå over grunnivået sende ut . Men det kan i stedet absorbere alle (uendelig mange) bølgelengder i Brackett-serien (m=4 og n=5, 6, 7, 8, &). Mer om energioverganger i hydrogenatomet her (inklusiv figurer).

 
Røde dverger
Stjerner av spektralklasse K eller M med liten masse som befinner seg i hovedserien, men mindre luminøse og med lavere overflatetemperatur enn for eksempel vår egen Sol.

 


Røde kjempestjerner
Stjerner av spektraltype M med lav overflatetemperatur i sluttfasen av sitt liv og som har est ut til diameter tilsvarende et titalls til ett hundre ganger vår egen sol. Stjerner i denne fasen forbrenner helium eller tyngre stoffer i kjernen.

 
Røde superkjempestjerner
Kjølige og masserike stjerner når slutten av sitt liv og har est kraftig. De har diametere fra hundre til over tusen ganger vår egen sol. De klareste røde superkjempene på vår nattehimmel er Betelgeuse og Antares.

 
Rødforskyvning
Rødforskyvning skyldes at spektrallinjer (farven) fra utsendt lys vil forskyves mot blått når kilden nærmer seg oss og bevege seg mot den røde del av spekteret når kilden beveger seg vekk fra oss. Edwin Hubble og Milton L Humanson utførte studier av spektrallinjenes forskyvning og avstander til sammhørende objekter og kom til at rødforskyvningen var proporsjonal med avstanden. Denne sammenhengen kalles Hubbles lov. Det er viktig å ha for seg at den

 
Røntgenastronomi
Den grenen av astronomien som studerer elektromagnetisk strålning med fotonenergier i området ca 0,1-100 keV, tilsvarende bølgelengdene 10-0,01 nm.

 
Røntgenkilder
Himmelobjekter som avgir røntgenstråler (X-ray). Mange av disse kildene er binære systemer hvor det skjer masseoverføring.

 
Røntgenstråler ( X-ray)
Fotoner med bølgelengder mellom 10 og 0.1 nanometre ( Ångstrøm). Disse strålene er mer energirike en ultrafiolett lys, men mindre energirike en gammastråler.

 
Tilrettelagt av Andreas Øverland