Astronomisk ordliste - T

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 
T-adapter (CCD-kamera)
Disse adapterne festes til okular enden av teleskopet når okularet er fjernet og benyttes til å montere et eks.vis kamera for astrofotografering. T-Ring benyttes for å feste et kamera til en T-adapter.

 
Tail
Se Komethale

 
Tauri variable
Variable og meget lyssterke stjerner med skiftevis lave og dype minimumsvariasjoner. Variasjonene har ingen regelmessige mønstre. Disse stjernene er sjeldne. - RV Tauri stjerner er en gruppe på ca 100 semivariable gule supergiganter av spektraltype G-K - T Tauri stjerner er europtive variable kjempestjerner som er under gravitasjonell sammentrekning og på vei til å bli hovedseriestjerner. Stjernene er av spektraltype G-M. Disse er foreløpig bare funnet i gasskyer eller unge stjernehoper.

 
Tauridene
Årlig meteorsverm med maksimum ca. 5. november. Radianten er i stjernebildet Taurus.

 
Taurus (Tyren)
Stjernebilde. Se Tyren

 
Tektonisk
Deformerende krefter som virker på en planets skorpe.

 
Telescopium (Teleskopet)
Lite markert stjernebilde på den sydlige halvkulen og kan ikke sees fra Norge.

 
Teleskop (stjernekikkert)
Optisk instrument for å se på Solen, planetene, stjernene og andre objekter i verdensrommet. Det finnes en rekke typer og størrelser av teleskop. Hovedtypene er linseteleskopene (refraktorene), speilteleskopene (reflektorene) og prismekikkertene. Det finnes mange varianter av disse. Mer om disse typene og valg av teleskop her . Lenker til noen store produsenter hvor du finner mye mer om teleskoper : Celestron, Meade.
Relaterte linker:
 - N.J.Opsahl
 - Teno Astro
 - Celesta Optikk
 - Optiline

 
Teleskopbygging
Det er fullt mulig å bygge sin egen Newtonreflektor (speilteleskop) fra relativt billige materialer. Odd Trondals {lenk til Trondals WEB-sider} 60 cm reflektor i Groruddalen i Oslo tør være et bevis på det. De fleste kjøper optikken (hovedspeil og diagonalspeil) ferdig fra profesjonell leverandør. Så 'snekres' delene sammen og man lager montering og drev slik at kikkerten følger stjernenes bevegelse over himmelen. Deretter er det bare fantasien og evnen som begrenser hvor avansert teleskopet blir og kvaliteten. Flere lenker kommer.

 
Tellus (Jorden)
Se Jorda (Tellus)

 
Telrad
Type sikteanordning som monteres på teleskoper for lettere og kunne peke teleskopet mot ønsket objekt på himmelen. Sikteanordningen har ingen forstørrelse, men projekserer en rødt siktemerke mot himmelen. For mindre teleskoper som refraktorer egner mindre pekere seg bedre som Star Pointer o.l.

 
Tereshkova, Valentina (1937-)
Den første kvinnen som ble sendt ut i en romfarkost med Vostok 5 16 juni 1963. Hun gjennomførte 48 runder rundt jorden før hun landet 19 juni .

 
Terminator
Skillelinjen mellom den belyste og ubelyste delen av en månes eller planets overflate. Disse sonene er svært gunstige med hensyn til observasjoner av kratere og overflate strukturer på Månen.

 
Terminator
Sett fra jorden, grensen mellom belyste og mørke partier på overflaten på månen og de planeter som viser faser (Merkur, Venus og Mars). Månens terminator ser ujevn ut p.g.a fjellformasjoner og kort avstand til jorden.

 
Termofile organismer
Varmekjære organismer som er tilpasset temperaturer opp mot 100 grader C.

 


Terrestriale planeter
Jordlignende planeter. De indre planetene Merkur, Venus, Jorden og Mars har masser som er sammenlignbare med jordmassen. De består for det meste av steinlignende materialer samt jern, silikater, nikkel o.l.. I atmosfæren på disse planetene finnes det ikke hydrogen eller helium. Maksimal dagtemperatur varierer fra ca. 350o C på Merkur og 400 grader på Venus til 24o på Mars. En annen karakteristisk forskjell mellom terrestriale planeter og de andre gassplanetene er den gjennomsnittlig tetthet. Jorden har høyest tetthet 5520 kg/m3 og Mars lavest med 3950 kg/m3.

 
Tetthet (densitet)
Mål for et objekts spesifikke masse. Måles f.eks. i g/cm3 eller kg/dm3 = kg/liter.

 
Tid (Relativitet) Time dilation
Spesiell effekt vist i den spesielle relativitetsteori som viser at tidsflyten (klokken) sakner for en observatør som er i bevegelse. Det er beregnet at tidseffekten for en flyreise fra London til New York er forsvinnende liten ca. 40 nanosekunder. For at denne effekten skal ha en betydning må vi opp i relativistiske hastigheter, dvs hastigheter opp mot lyshastigheten. Et eksempel: Hvis vi tenker oss en reise tur-retur til en stjerne som ligger 8 lysår fra oss og at romskipet har en hastighet på 80% av lyshastigheten ( 240.000 km/sekund), vil tidsforskjellen for passasjeren på romskipet sammenlignet med en observatør på Jorden bli ca. 9 år. For oss på Jorden vil en slik reise ta 20 år , men klokken til passasjeren på romskipet vil vise at han bare har vært borte fra Jorden i 11 år. En kan selv beregne disse effektene med følgende formel: =(ROT(1-(v/c)). v er hastigheten til romskipet og c er lyshastigheten. Tiden vil også gå saktere i et sterkt gravitasjonsfelt enn i et svakt. Tross disse underlige effektene så vil tidsflyten alltid gå fremover.
Relaterte linker:
 - Se også:Tvillingparadokset

 
Tidevannskrefter
Forskjellen mellom tyngdekreftene som virker på motsatte sider av et objekt. Tyngdekreftene mellom Jorden og Månen sees tydeligst på vannstandsvariasjonene på jordoverflaten. Flo og Fjære. Andre steder i vårt solsystem ser vi effekten av disse tidevannskreftene på for eksempel Jupiters måne Io .Her bidrar forskjellen på tidevannskreftene på den siden som vender mot Jupiter og på motsatt side være så store at planetens form blir periodisk deformert. Av den grunn er også Io det mest geologisk aktive himmellegemet i vårt solsystem.

 
Tilsynelatende størrelsesklasse
Se Størrelsesklasse

 
Tommer (Inches)
Lengdemål som ofte brukes for å angi et teleskops åpning (diameteren til hovedlinsen eller hovedspeilet). Skrivemåte: 1 tomme skrives gjerne 1" (må ikke forveksles med buesekund som også skrives på samme måte). En tomme = 2,54 cm. Et 10" speilteleskop har altså et hovedspeil med diameter 25,4 cm.

 
Total solformørkelse
Se Solformørkelse

 
Transit
Når et mindre himmelobjekt beveger seg inn foran et større objekt, sett fra Jorden.
Relaterte linker:
 - Se også:Passasje

 
Transittinstrument
Et teleskop montert på en horisontal Øst-Vest-akse, og som bare kan beveges i vertikalplanet (stedets meridian). Brukt til å måle stjerners høyde over horisonten og til å måle tiden når en stjerne passerer (kulminerer) i syd.

 
Tre-himmellegemers problemet
Ett klassisk uløst problem knyttet til celest mekanikk: Hvordan beveger tre himmellegemer seg under innflytelse bare av sin egen gravitasjon? Det har vært et stort problem at når en skal beskrive bevegelsene til to himmellegemer så er løsningen enkel, mens tilsvarende for tre himmellegemer så blir løsningen umulig! Hvis en ser bort fra spesialløsninger (eks. Lagrangelpunkter) så finnes det ingen allmenn løsning på problemet som gjelder for all tid.

 
treghetsmasse (inertial mass)
Den masse i et objekt som utøver motstand ved endring i bevegelsesretning
Relaterte linker:
 - Se også:Masse

 
Triangelet (Triangulum, Tri)
Lite stjernebilde mellom Andromeda og Væren (Aries). Den klareste stjernen i dette stjernebildet er Beta Triangulie. Med et lite teleskop eller en prismekikkert kan en observere. Spiralgalaksen M33 er den  nest mest lyssterke galaksen på den nordlige halvkulen og egner seg bra for en prismekikkert eller et lite teleskop. Triangelet er høyest på himmelen november - desember.

 
Triangelium Australe (Det Sydlige Triangelet)
Se Det sydlige triangelet (Triangelium Australe, TrA)

 
Trippel-alfa-reaksjonen
Trippel-alfa-reaksjonen er en av de tre viktige kjedene av kjernereaksjoner inne i kjernene til stjerner når temperaturen er under 300 millioner grader. De to andre er proton-proton-reaksjonen (pp-reaksjonen) og CNO-syklusen. 3a-reaksjonen, omdanner helium til karbon via beryllium. Reaksjonen forbruker energi, i motsetning til de to andre som produserer energi.
Relaterte linker:
 - Se også:Proton-proton-reaksjonen (pp-reaksjonen)
 - Se også:CNO-syklusen (Karbon-Nitrogen-Oksygen syklusen)

 
Trojaner
Objekter som befinner seg i lagrange-punktene 60grader før og 60grader etter et annet større objekt. For eksempel befinner månene Telesto og Calypso seg i lagrange-punktene til Saturns måne Tethys. Tilsvarende så er Helene i Diones ledende lagrange-punkt.
Relaterte linker:
 - Se også:lagrangepunkter

 


Troposfære
Troposfæren er den laveste del av atmosfæren på en planet. På Jorden går den fra havets overflate til ca. 17 km høyde. Troposfæren består av skyer og lokale værsystemer. Vanligvis synker temperaturen med høyden.

 
Tsiolkovsky, Konstantin (1857-1935)
Russisk lærer som regnes om romfartens far. Han var den første som foreslo at en kunne erobre rommet ved hjelp av raketter. Han forslo en slik løsning i 1898 og publiserte sine arbeider i 1903.

 
Tukanen (Tucana, Tuc)
Sydlig stjernebilde som ikke er synlig fra Norge. Stjernebildet inneholder en av de flotteste kulehopene - NGC 104, Tucanae.

 
Tully-Fisher-relasjonen
Angir et forhold mellom rotasjonshastigheten til en galakse og dens luminositet. Baserer seg på at jo flere stjerner, jo mer masse og tyngdekraft. Samtidig vil mange stjerner og mye masse utøve en sterk tyngdekraft som gjør at stjernene må bevege seg raskt i sine baner rundt sentrum av galaksen for ikke å falle inn mot sentrum. Dette betyr av tunge, lyssterke galakser roterer raskt. Dette kan måles ved å se på hvor brede linjene i spekteret fra galaksen blir p.g.a. Dopplerforbredning.
Relaterte linker:
 - Se også:Astronomiske avstander

 
Tunguska-episoden
Den 30. juni 1908 ble Jorden truffet av en asteroide eller komet over Tunguska i Sibir. Den eksploderte ca. 5-8 km over jordoverflaten og sjokkbølgen  slo ned trær innen en avstand på flere mil. På samme tid blev det registrert lysfenomen i atmosfæren fra London. Sannsynlig årsak er at sollyset blev reflektert av stoff i atmosfæren forårsaket treffet fra meteoren.

 
Tusmørke
Tusmørket er perioden fra Solen går ned bak horisonten og til det blir mørkt.
Relaterte linker:
 - Se også:Skumring

 
Tvillingene (Gemini, Gem)
Gemini er et av dyrekretsens stjernebilder på nordhimmelen med de to kjente stjernene Castor (mag 1,6) og Pollux (mag 1,2)  som utgjør tvillingene. Castor er en multippel stjerne som lar seg splitte opp i et mindre teleskop. Den åpne hopen M35 egner seg bra for en kraftig prismekikkert, mens den planetariske tåken NGC 2392 (Eskimotåken) krever et større teleskop med opp mot 250 mm aperatur for å kunne skille ut detaljer i gassen rundt sentralstjernen.. Gemini står høyest på nattehimmelen i januar og februar, men vintermånedene fra november til mars egner seg fint til observasjoner.
Relaterte linker:
 - Detaljert beskrivelse av Tvillingene

 
Tvillingparadokset
Et tenkt eksperimentet belyser det såkalte tvillingparadokset. Ut fra den spesielle relativitetsteori skal tiden gå langsommere i et system som beveger seg i forhold til oss. Dersom vi har tvillinger der den ene reiser til en fjern stjerne og så kommer tilbake, vil tvillingen på Jorden si at klokken i romskipet hele tiden har gått langsommere enn den på Jorden. Dette skyldes at den spesielle relativitetsteorien sier at klokker som beveger seg i forhold til et refereransesystemet går langsommere enn klokker som er i ro. Følgelig skal den tvillingen som har reist med romskipet være yngre en den som ble igjen på Jorden. Men hva skjer hvis man skifter referansesystem? Tvillingen som reiser i romskipet kan nå si at det er Jorden som har beveger bort  og at det er tiden på Jorden som har gått langsommere. Derfor må det være tvillingen på Jorden som skal være yngst når de møtes etter romreisen. Dette paradokset forklares av den generelle relativitetsteorien ved at romskipet og Jorden ikke er likeverdige systemer. Romskipet har større akselerasjon i forhold til massene i Universet enn Jorden og er derfor utsatt for større gravitasjonseffekter. Med den generelle relativitetsteori finner vi at tiden på romskipet går langsommere uansett hvilket system vi nytter som referansesystem.

 
Tyngdekraft
Tyngdekraften regnes som den svakeste av de fire naturlovene, men til gjengjeld så virker den over svært store avstander og er derfor den dominerende kraften i makrokosmos (universet). Den har den egenskapen at den kan akkumuleres, slik at ved store ansamlinger av masse kan den derfor bli svært høg. Tyngdekraften brer seg utover med lysets hastighet og i alle retninger.

 
Tyren (Taurus, Tau)
Tyren er et av stjernebildene i Dyrekretsen og inneholder noen flotte objekter for amatørastronomer. Tyren ligger mellom Væren (Aries) og Tvillingene (Gemini). Stjernebildets klareste stjerne er den røde kjempestjernen Aldebaran (mag. 0,8) Tyren inneholder to fine åpne stjernehoper: Hyadene og M45 Pleiadene. Interessante objekter for et teleskop er M1 (Krabbetåken) og de noe svakere åpne stjernehoper NGC 1647 og NGC 1746. Tyren står høyest på himmelen desember til januar.
Relaterte linker:
 - Detaljert beskrivelse av Tyren

 
TYSS Tromsø satellittstasjon
Nasjonal norsk nedlesestasjon for jordobservasjonsdata.

 
Tilrettelagt av Andreas Øverland