Astronomisk ordliste - U

A  B  C  D  E  F  G  H  I  J  K  L  M  N  O  P  Q  R  S  T  U  V  W  X  Z  Ø  Å 
U Geminorum
Variable stjerne av U Geminorum typen som er en undergruppe av såkalte kaltaklysmiske stjerner (katastrofe-variable stjerner).
Relaterte linker:
 - Beskrivelse av U Geminorum

 
U-B fargeindeks
Se fargeindeks

 
UBVRI
Ett sett av multi spektral eksponeringer som vanligvis benyttes av profesjonelle astronomer. Disse filtrene slipper igjennom lys i 5 forskjellige bølgeområder. U – Ultrafiolett, B – Blå, V – Visuell (ligger nær det grønne fargespekteret), R – Rød og I – Infrarødt I enkelte databaser vil en se at magnitude verdiene blir listet opp for alle disse filtrene. Typisk vil en finne at eks. en kvasar vill bli lysere i rødområde, mens en varm ung stjerne vil bli lysere i det blå området. Se også RGB, CMY, LRGB

 
Ultrafiolett lys
Ultrafiolett stråling bortenfor den fiolette delen av fargespektret. Bølgelengden er noe kortere enn for synlig lys (10-400 nanometer). Elektromagnetisk stråling med bølgelengder mindre enn 10 nanometer kalles røntgenstråler (X-ray).

 
Ulven (Lupus, Lup)
Stjernebilde på den sydlige halvkule og kan ikke sees fra Norge.

 
Umbra
Det mørke området i midten av en solflekk.

 
Unification
Viser til den teori som sier at  alle fire krefter i naturen er forskjellige uttrykk for en og samme bærende superkraft. Teorien postulerer at den superkraften kun kan oppstå ved temperaturer rundt ca 2*1028 K.

 
Unified theory, unified field theory
All teori som beskriver alle de fire kreftene (Elektromagnetismen, den svake og sterke kjernekraften og tyngdekraften) og all materie innenfor en helhetlig ramme. Se Grand Unified Theory
Relaterte linker:
 - Se også:GUT (Grand Unified Theary)

 
Universaltid (UTC)
Lokal middeltid for null-meridianen. Den er den samme som Greenwich middel tid

 
Universet, (eller alt som eksisterer)
Benevnelse på hele verdensrommet og alt i dette. Inkluderer rommet, tiden og all materie den rommer. Astronomer skiller mellom det observerbare univers, dvs. det området av Universet som lyset har hatt tid til å nå oss , og det fysiske univers som kan være veldig mye større. Universet blir i dag beskrevet som isotropisk, homogent, materiedominert og med ubetydelig trykk hvis vi betrakter det i stor skala. Skal vi tallfeste størrelsen til det observerbare Universet så har det en diameter på 2*1028cm. Dets masse (materie som utstråler lys) = 3*1051 kg. Tar vi med mørk materie (objekter som ikke avgir tilstrekkelig lys til at vi kan oppdage det) , kan vi legge til en potens. Alderen til det observerbare univers er anslått til 13-15 milliarder lysår.

 
Universets alder
Universets alder og dets skjebne er avhengig av hvor fort det ekspanderer. Jo raskere Universets ekspansjonen har vært (er), dess yngre vil Universet være, og visa versa. Hvis en legger til grunn Hubble-parameter Ho = 21 km/s pr. million lysår, vil Universet være ca 15 milliarder år gammelt. Dette forutsetter en ekspansjon med konstant hastighet. Hvis en antar at virkningen av gravitasjonen vil nedbremse ekspansjonen, må Universet ha ekspandert raskere tidligere, slik at Universet må være yngre enn Hubble-alderen. Senere forskning har vist at Universet tilsynelatende er i en fase av akselerert ekspansjon. Dette medfører at alderen må oppjusteres. For å bestemme Universets alder og dets videre skjebne, må en bestemme Universets midlere tetthet og eventuelt bestemme endringen av Universets ekspansjonshastighet med tiden. De siste analysedata fra NASA/WMAP Science Team viser at universets alder er 13,7 milliarder år. Se artikkel:
Relaterte linker:
 - NASA/WMAP Science Team

 
Universmodeller
I dag kan vi ikke si om Universet er uendelig stort eller om det har endelig utstrekning. Men til hjelp for å forstå astronomiske observasjoner har man nytte av forskjellige universmodeller som gir ulike beskrivelser av universets form og dets endelige skjebne. Følgende parametere er sentrale når vi skal beskrive universet:. Den kosmologiske rødforskyvning, Hubble-parameteren og Universets gjennomsnittlige massetetthet. Størrelsen på disse parameterene vil gi forskjellige beskrivelser av Universet og de kan også utelukke andre modeller. I dag fremstår Universet, hvis vi betrakter det i stor skala, som ensartet og likt i alle retninger og det er bare 3 mulige geometrier som kan beskrive et slikt homogent univers.
Relaterte linker:
 - Se også:Lukket univers

 
Uranus
Syvende planet regnet fra Solen og utover. Middelavstanden fra Solen er 19,22 AE. Den har en diameter på 51 118 km og massen er 64 ganger  Jordens masse. Rotasjonstiden er 17,24 timer, mens omløpstiden rundt Solen er 83,74 år. Uranus' atmosfære består av omtrent 83% hydrogen, 15% helium og 2% metan. Ellers består Uranus stort sett av stein og ulike typer is. Både Uranus og Neptun er ganske like det indre av Jupiter og Saturn hvis man ser bort fra det massive laget av flytende metallisk hydrogen som Jupiter har. Uranus har også ringer som Jupiter men  de er svært mørke og sammensatt av nokså store partikler (opptil ti meter i diameter) i tillegg til støv og grus. Det er 11 kjente ringer, den lyseste kalles "Epsilon-ringen". Uranus har 15 navngitte måner pluss to relativt nyoppdagede som ennå er navnløse. Uranus (5,5 Mag) med sitt blå-grønne lysskjær kan så vidt skimtes med det blotte øyet under en mørk himmel, men det er ikke mulig å skimte overflatedetaljer med vanlige amatørteleskoper. Mer om Uranus her.

 
Uret (Horologium, Hor)
Lite stjernebilde på den sydlige halvkule og er ikke synlig fra Norge.

 
Ursidene
Årlig meteorsverm med sitt maksimum 23. desember. Radianten er i Ursa minor.

 


Utgangspupill (Exit pupil)
Okularlinsen danner et reelt bilde av teleskopåpningen like bak okularet.  Dette bildet kalles utgangspupillen eller "Ramsdenskiven".  Denne lysende skiven  kan sees ved å kikke inn i okularet fra ca. 30 cm avstand om dagen eller inne i et godt opplyst rom. Denne skiven må ligge i øyets pupill under bruk av teleskopet for at man skal kunne se hele synsfeltet på en gang.  Diameteren av utgangspupillen er lik objektivets diameter dividert på forstørrelsen. Deler av lyset fra teleskopet vil ikke komme inn i øyets pupill dersom utgangspupillen er større enn øyets pupill (ca. 7 mm for et normalt godt øye, men mindre etter hvert som vi blir eldre). I såfall benytter vi ikke hele objektivet, og vi kunne like godt brukt et teleskop med mindre objektiv. Vi sløser i så fall med lyset, og avbildningen blir mindre lyssterk.

 
Utstrålingspunkt
Brukes om meteorsvermer.
Se Radiant

 
Tilrettelagt av Andreas Øverland